Vet ikke hvordan jeg skal klare å forklare, men det var en kompis som ble sinna på kjæresten sin som er en av mine beste venner. Så klikka det for han og angrep henne. Det var som å være i en film bare at jeg var nødt til å gjlre noe. Det var kun en annen der mend hun satt å smilte av det som skjedde. Jeg klarte å dra kompisen min vekk fra venninna mi, det var som om kroppen hennes hadde kortsluttet. Jeg stod der og prøvde å få han til å stoppe. Heldigvis stoppa han til slutt, og satt seg ned på plassen sin (vi var i han sitt klasserom). Jeg hadde det adrenalinkikket i kroppen så skalv og rista helt sykt. Jeg var jo livredd når dette skjedde, men at jeg stod imot en av mine størete frykter gjorde at jeg fikk mye bedre selvtillit. Jeg visste det jo ikke da, men jeg klarte ikke å snu tankene mine over på noe annet på flere dager etterpå. Men så skjønte jeg hvor sterk jeg egentlig hadde vært, ikke bare fysisk men også mentalt.
Om noen hadde fortalt meg for bare to uker siden at jeg kom til å stoppe en slik situasjon så hadde jeg ikke trodd på det. For meg så hadde det vært det siste på jord, selv om jeg hadde ønsket å hjelpe til.