Spørsmål til jenter/kvinner som har overlevd selvmordsforsøk: Vet du hvorfor du overlevde? Var det et useriøst forsøk/rop om hjelp eller prøvde du så godt du kunne å ta livet ditt, men valgte feil metode eller ble oppdaget for tidlig eller lignende?
Mvh nyskjerrig K35
Interessant spørsmål. Det samme lurer jeg på. Noen har overlevd flere selvmordsforsøk også.
Jeg skal avslutte livet mitt. Jeg har ikke bestemt meg enda for hvilken av de 4 alternativene jeg skal velge. Det kommer an på situasjonen jeg er i da, og hva jeg kan få gjort den dagen. Den ene metoden kan jeg få gjort når som helst og overalt, den er klar til bruk i løpet av maks 5 minutter. Godt å vite at “EXIT” alltid er i nærheten. De andre metodene er brutale, og jeg kommer til å ha sterke smerter lenge før jeg dør. (Jeg hater meg selv). Det er én av de metodene jeg helst vil velge, men det blir verre for de som skal hente kroppen min. Mulig jeg gjør det likevel. Alle metodene dør man av, garantert. Ingen andre kommer til å bli skadet når jeg dr*per meg selv, og ingen kommer til å se det.
Jeg håper det er greit at jeg ga en respons selv om det ikke var svar på spørsmålet ditt. Hvorfor spør du kun jenter/kvinner forresten?
Jo absolutt alle innspill/tanker er i utgangspunktet velkomne! Jeg spør kun om jenter/kvinner mest fordi jeg er kvinne selv og lurer kanskje litt på hva andre jenter/kvinner har av erfaringer. I tillegg til at det er mye snakk om at gutter/menn topper selvmordsstatistikken (for vellykkede forsøk) men jeg har ikke klart å finne noen god statistikk på hvem som begår mest forsøk. Og så mener jeg å ha lest en gang et sted at kvinner/jenter har en tendens til å velge mindre brutale metoder av mange årsaker egentlig, men blant annet fordi de tenker at det vil bli mindre traumatiserende for andre å finne dem og mindre gris å rydde opp i (for å si det på den måten),og at dette er en av grunnene til at jenter/kvinners forsøk sjeldnere er suksessfulle, altså, har flere forsøk. Og jeg har tenkt at hvis det er sant så er det jævlig trist at selv når de er suicidale og tilogmed etter døden skal de måtte tenke på andre først.
Vet ikke om dette blir formulert helt bra, men har ikke energi til å formulere det bedre nå 😅
Jeg har og bestemt meg for å avslutte selv når jeg er ferdig, men har først nå de siste månedene klart å finne en metode jeg tenker kan passe alle kriteriene jeg har.
Det er bra, og takk for at du svarte. Jeg synes du er flink til å formulere deg. Det er trist at du også skal avslutte livet.
Jeg har også lest det. Det er bra at man tenker på andre slik at de slipper å se et selvmord, og kanskje til og med bli involvert i det. Jeg vet om en som kjørte på en dame som hoppet ut på veien. Hun døde. De vet det var selvmord. Han sliter veldig fortsatt mange år senere. En bekjent skjøt seg selv hjemme, og det var kona som fant han. Kanskje hun fortjente det… Ambulansearbeidere, brannvesenet og politiet osv vet at de kan komme til å se mye forferdelig, så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet for at de skal se min ødelagte døde kropp. Jeg skal prøve å ordne det slik at det er noen av dem som finner meg. Men nok om meg.
Ta godt vare på deg.
Eh,it is what it is. Synes det er generelt en uting at noen som ønsker å dø lar det gå ut over andre. Samtidig gjør samfunnet det jammen ikke lett å avslutte livet på en fin og ryddig måte når man selv ønsker det. Uff. Lykke til :)
Tenker du på aktiv dødshjelp? Får håpe det blir lov i Norge snart, for de som er fysisk syke/skadet i hvert fall. Noen av de som er psykisk syke har fått/kan få det bedre. Det er mange som ville avslutte livet sitt, men som senere er glade for at de fortsatt lever.
En tidligere venninne var veldig syk (psykisk) fram til hun var rundt 20 år. Og hun syntes f.eks at det var overveldende å skulle ha ansvaret for å gi nytt vann til familiens hund og to katter. Hun prøvde å avslutte livet sitt. Hun er heldig som har foreldre som er veldig glad i henne. De har virkelig gjort alt de kan for å hjelpe. Og hun bodde sammen med dem i huset de har eid hele livet hennes helt til hun var nesten 30 år. Hun har blitt veterinær, og er visst en dyktig kirurg. Hun har giftet seg, og de har fått barn sammen.
Jeg glemte å skrive at det er ingen fare for at noen skal vite hvem hun (veterinæren) er. Jeg har fortalt mye, men det er likevel helt umulig.
Sånn, nå skal jeg ikke skrive mer. Jeg håper du får respons fra noen som svarer på spørsmålene dine.