Hei!
Først og fremst, har jeg sånn respekt for hvordan du har klart å innrømme til deg selv at du trenger hjelp og faktisk be om det. Det tar mot, og er første steget mot at ting FAKTISK blir bedre. Dette er det motsatte av å feile seg selv, det du gjør her nå er nettopp det som vil legge tilrette for ett godt liv for deg selv og dem som er heldig nok til å ha deg i livet sitt.
Fra måten du skriver på er det klart at du er en veldig omsorgsfull person som ikke har fått den omsorgen du selv har fortjente som barn og nå tenåring.
Du fortjener en mor og far som kan være tilstede for deg. Som ikke ruser seg eller får seg selv satt inn i fengsel.
Jeg mistet mine foreldre da jeg var veldig ung, mor da jeg var 2 1/2, bror 9, og far 11, det var mye misbruk før faren min døde og jeg opplevde minimalt med kjærlighet eller omsorg. Slet også med å ønske å ta livet av meg selv, og falt inn i min dypeste depresjon da jeg var 17.
Første gangen jeg prøvde å ta livet mitt var jeg 9, og ja livet bare føltes meningsløst. Og guess what du fine; det gir mening at man føler ting er meningsløst når man konstant blir tappet av dem rundt en. Det er naturlig at du sliter med å føle at du har verdi utenfor det du gir og er for andre, men du har verdi fordi du er deg. Fordi du tenker, fordi du er liv.
Det tok meg mange år å komme hit hvor jeg er nå. Jeg er akkurat 10 år eldre enn deg, men har funnet min forever familie, min beste-venninne og hennes familie er min familie, nærmere og kjærere enn noe jeg noengang har opplevd før.
Det tar tid å finne trygghet inni seg selv, men gode vennskap er nøkkelen jeg fant. Jeg skrev dagbøker for å finne min egen stemme og begynte å gjøre ting jeg likte, ikke fordi jeg trengte å være flink eller prestere, men fordi det gir meg livsnytelse.
Husk dy er ikke en mamma før du har selv valgt det, oki? Du er en unge fremdeles, og ditt ansvar (dessverre har for mye blitt lagt på deg) er å sørge for at du bygger ett liv som er DITT, som bringer deg mening, lykke og kjærlighet. Du fortjener det og jeg er sikker på at søsteren din ønsker det for deg også.
Du har lov til å snakke ut om ting, og du har lov til å be om støtte. Min søster rømte hjemme fra da hun var 17 og kom inn i barnevernet, jeg var veldig sint på henne da pga jeg også følte de fratok meg faren min, men nå i ettertid er jeg kjempe takknemlig.
Kommer du inn i systemet nå har de ettervern frem til du er 23 og du kan få bedre oppfølging og støtte. Vit at du IKKE svikter dine foreldre om du velger denne veien, de sviktet deg! Du valgte ikke å være i denne verden, du valgte ikke å ta imot de traumene de utsatte deg for, men du har mer påvirkningskraft enn du tror til å snu livet ditt rundt enn du tror oki?
Du kan få dette til! Det er ikke lett, jeg vet hvordan det er å ikke ville gå ut av sengen, å føle meg som en total failure og byrde, men det er ikke sant og med alderen har de stemmene blitt svakere og svakere, og jeg våkner nå 10 år senere med glede (det snudde før nå, men ting har bare blitt bedre og bedre).
Gjennom barnevernet (selvom jeg gjennomgikk masse dritt der) fikk jeg tilgang til ordentlig terapi, og har til denne dag i dag voksene fra min tid i institusjon jeg stadig er i kontakt med, en tlf her og der bare pga vi er mennesker som bryr oss om hverandre.
Jeg har skrevet ut utallige dagbøker, gått på tur i skogen og skreket ut høyt, grått under himmelen, bannet til Gud, men viktigst av alt, jeg har sluppet og stadig om ikke daglig slipper ut smerten, og litt etter litt som trykket lettere slipper mer glede til.
Stå opp for deg selv, det er den beste måten du omsider kan stå opp fra andre også. Det er mye sannhet i at en må lære å elske en selv før en kan elske andre. Det er tross alt ingen annet menneske du kommer nærmere enn deg selv.
You got this as long as you keep fighting to stay on your own side okey?! 🤨🥰
Sender deg en kjempe klem!! Hver gang du finner 1 grunn til å ønske å gi opp, så prøv å finne 3 andre til hvorfor du har grunn til å fortsette.
Om du kunne gjort en liten ting som gavner deg selv, as a favor from a stranger.
Kjøp deg en dagbok og skriv ned nettopp dette, når du vonde tankene kommer og sier nedverdigende ting, skriv den smertefulle tanken (1 av gangen), også 3 motstridene tanker som beviser hvorfor du er verdt noe, hvorfor du er mer enn en rustning, hvorfor du er modig som til tross for mobbing tør å gå ut og skrive for å be om hjelp. (mobbere er virklig low-life, le av dem inni deg. Og mitt råd bare si “Oi så rar du er” “for en merkelig ting å si” 🫥 Også se på dem care og gå bort. F.eks Blir du ikke invitert på festen. Tenk "fint, jeg har bedre ting å gjøre, f.eks lese en bok, prøve en ny hobby, gå på debatt klubb, bli kjent med nye folk på løpe-klubb, dansing, hva enn det skulle være (barnevernet vil gi deg tilgang til dette, de har plikt).
Når det kommer til spiseforstyrrelser, er det ofte en måte å prøve å finne kontroll på innvendig når alt annet føles kaotisk ut. Har slitt masse med dette selv, om du kan prøve å finne andre små ting du kan kontrollere er dette en måte å lege dette på, når du spiser minn deg selv på at dette er ett steg mot styrke, mot å kunne bygge det livet du vet du er i stand til å leve innerst inne.
En annen form for kontrolL du kan finne, re opp sengen din hver morgen og gjør en liten morgen rutine bare for deg selv. En kop te og ett te-lys ved sengen, en liten te-lys vanndamper i keramikk med lavendel er kjempe beroligende og noe jeg pleide å gjøre for å bevise til meg selv gjennom handlinger fra meg til meg at jeg er verdig trygghet og kjærlighet. Jeg fikk ikke det da jeg vokste opp og måtte dermed jobbe og stadig jobbe hardt med å elske meg selv, i begynnelsen føles det alien ut og veldig trist pga man tenker “hvorfor har ingen gjort dette for meg før?” men så snur du det omsider om til “wow jeg kan gjøre dette for meg selv?! Så FANTASTISK!!” 🥰🥹🥲
Og når det kommet til BPD, kan det hende du har C-PTSD, de to blir ofte misdiagnotisert. Men både BPD og C-PTSD kan helbredes. Med riktig behandlings former og gode mennesker i livet ditt. Og de finnes, bare fortsett å stå i din egen integritet, fortsett å være ærlig og gjøre DITT personlige beste (andre kan du ikke kontrollere), gjør det du kan og de riktige menneskene som er som deg vil finne deg. Det er jeg overbevist om.
Håper du sover godt i natt og at når du leser dette, føler på håp! Fordi håp er det masse av for en som deg!