Jeg hater kroppen min, selv om alle sier den er normal og veier normalt. Og får 3 måneder siden begynte jeg og telle kalorier i all mat jeg spise for og passe på at jeg ikke spiser for mye.
Og i går gikk det så langt at jeg fikk meg selv til og kaste opp fordi jeg følte jeg hadde spist for mye.
Men jeg vet ikke om jeg har det eller ikke fordi jeg er jo ikke undervektig og jeg har jo ikke gjort det så lenge.
En spiseforstyrrelse kan komme i mange former uten at den trenger å være synlig fysisk sett, så jeg ber deg; ta godt vare på deg selv uten å tenke på kaloriene - du er god nok som du er.
Ei jente jeg kjente, døde av anoreksi slik at spiseforstyrrelser er en skummel ting da dette begynner i det små; for henne begynte det med mobbing og hun begynte å slanke seg for å bli tynnere; resultatet er at livet og følelsene til denne flotte jenta nå er blitt erstattet med en kald gravstein.
Du har uendelig mye å gi verden, og det er tusen ting det er mulig å gjøre for å gjøre verden til et litt bedre og varmere sted, men dette er ikke avhengig av perfeksjon; i et enormt univers er du den eneste som er deg selv, noe som gjør deg umåtelig verdifull og uerstattelig - det er ikke vekten, men smilet og livskraften som er din sterkeste side. :)
Ønsker deg alt godt videre; som sagt - du er god nok som du er.
Hei, for en som har slitt og slitter med dette selv så ville jg anbefalt og ta kontankt med lege og snakke om det får det fortere man for snakket om det det fortere blir det bedre og kan være lettere og komme ut av. håper du får snakket mere om dette med noen