Spis eller

Hvorfor må jeg hele tiden trene etter å ha spist? Hvorfor føler jeg meg så ekkel i min egen kropp? Jeg må hele tiden se meg i speilet, og jeg unner meg ikke noe som er godt fordi jeg er redd for å bli stor? Kroppen min begynner å trene helt av seg selv hver gang jeg har spist. Hvorfor er det sånn, at jeg må legge meg med masse vonde tanker fordi jeg har klart å spise? Tanker om hva jeg spiste, om hvordan jeg spiste det, spiste jeg for fort? Jeg er ensom i meg selv, jeg har ikke noe god selvskap i meg selv. Jeg er min største fiende

Hvis du aldri begynner å leve som at du ser bra nok ut, så kommer du aldri til å kunne slappe av selv om du faktisk ser aldri så bra ut. Det er bra å trene og se sprek ut, men om selvfølelsen kun er basert på sånne ytre ting, så får man aldri slappet av.

du burde se deg selv i speilet med ett stort smil og si en ting du ser som du elsker om deg selv. du er akkurat sånn du skal være ig du er ALLTID god nok!<3

Det finnes en forening for spiseforstyrrelser, og jeg ville ha kontaktet dem, fordi de har mye erfaring med slik problematikk, og kan gi deg noen råd, tenker jeg. Ellers ville jeg også ha snakket med legen om dette, for den skal også kunne hjelpe deg videre. Kanskje finnes det også tilbud i kommunen din?

Det er viktige spørsmål du stiller, og det er bra du reflekterer over dette og er bevisst det. Jeg tenker at du trenger noen som kan hjelpe deg med å finne svarene på dette, hva det egentlig handler om.

Det å gjøre gode ting for deg selv og kroppen din, vil også kunne være til hjelp. Greier du å utsette noen av disse trangene du har, og se om det er noe annet du kan gjøre for deg selv når du får den trangen til å trene eller å se deg selv i speilet, eller når du føler deg ekkel i din egen kropp? Man kan gjerne møte seg selv med selvkritikk når man kjenner på disse tingene, og kanskje ville skade seg selv mer. Og hvis man da greier å gjøre noe godt for seg selv i stedet, så ville det være så mye bedre. For egentlig har man det jo vondt, og da trenger man gode ting.

Du skriver at du er din største fiende, men det går an å snu det, ved hjelp og ved å gjøre små gode ting for en selv, til å bli ens største støtte i stedet.

Det høres ut som du har det vondt, men at du ikke helt skjønner hvorfor? Slik at det vil hjelpe deg om du fant ut hva det var som gjør så vondt?

Det er veldig viktig og bra å spise. Det å la være å spise er det verste man kan gjøre, da blir tankene helt tullete og kroppen kommer inn i en slik modus at den tror at det er best å la være å spise. Så jeg vil egentlig at du skal belønne deg selv for at du spiser. Vi alle trenger energi og næringsstoffene mat gir oss. Det er faktisk livsviktig for oss alle å spise.

Så jeg vil si at det er bra du spiser og berømme deg for å gjøre det, selv om du har disse tankene og følelsene rundt det. Det er bra jobbet av deg når du har spist!

Er det noen som før har kommentert det når du spiste, hva du spiste og hvor fort du spiste - de tingene du tenker nå?

Du har skrevet her om dette, og det er en god ting du har gjort for deg selv. Jeg håper at du vil kunne føle at du mer og mer kan gjøre gode ting for deg selv, og føle at du etter hvert blir mer og mer på lag med deg selv, istedenfor å måtte kjempe imot deg selv.

Du fortjener omsorg og støtte, både av deg selv og av andre.