Eg er ein jente på 16 år. Eg hater min egen kropp og tenker eg ikkje er pen nok eller bra nok. Eg tenker eg burde gå ned i vekt. Vennene mine seier eg ser kjempefin ut, men eg trur ikkje på det. Eg har strevet med disse tankene siden eg var 12. Tankene har blitt verre og verre. Det er vanskeleg å snu om synet om min egen kropp når folk kommenterar på den heile tiden. Enten syntest folk eg spiser for mykje eller for lite. Eg har blitt mobbet nesten heile livet på korleis eg ser ut. Eg har begynt å spise mindre og mindre. Eg spiser ikkje viss eg ikkje må. EG dropper frukost, eg dropper lunsj viss eg kan og middag viss eg også kan. Eg veit ikkje kva eg skal gjøre lenger. Eg prøver å gjøre noko med det men eg får det ikkje til.
Har du snakket med foreldrene dine eller andre voksne om dette?
Eg tør ikkje å prate med foreldrene mine, men eg har prata med venner om det. Dei har begynt å passe på at eg spiser. Eg har prata med helsesøster om det men eg er dårleg på å prate med folk om kva eg føler.
Virker ut som problemet er tankene. Anbefaler å “fikse” det istedenfor deg.
Det kan hjelpe å skåne deg selv for inntrykk av “glansbilder” av idealer eller ønsker om hvordan en se ut.
Når det kommer til tankene klarer de kun å fokusere på en ting om gangen i et skifte på fokus. Jeg anbefaler at når du oppdager slike negative tanker er til stede, så flytter du fokuset på pusten. Bare observere luften som strømmer inn gjennom nesen, og til slutt slippes ut igjen.
Tar noen sekunder.
Men om du sitter å scrolle deg gjennom sosiale medier og ser på alle som soler seg i glansen så får en straks tankene tilbake. Så det å minske de inntrykkene kan hjelpe mye.
Og pusten kan hjelpe deg med å få tankene til å slippe taket.
Så oppstår det kanskje ett annet problem, hva skal jeg da tenke på 🤔
Du er bra nok 😊
Det er en feil i samfunnet vårt, en stor grad av informasjonsflyten er påvirket av økonomiske motiver.
Selskaper bruker ekstreme summer på å påvirke deg og flokken rundt deg.
Når du eller flokken blir påvirket, blir du direkte eller indirekte utsatt for tanker den ene eller andre veien. Om en søker opp hva propaganda er, vil en se at det er klare likhetstrekk med reklame. Vi har ikke ett godt “forsvar” mot det og mange mennesker får en dårlig psykisk helse.
Det er bra, da har du gode venner. Foreslår at dere leser reklameindustriens viktigste bok: “Propaganda” av Edward Bernays. Så kan dere diskutere sammen hva dere kan gjøre for å stå imot presset.
Jeg ser at vennene dine støtter deg, og det betyr mye at du har dem. Men jeg vet også at det ikke fjerner de vonde tankene. Å hate kroppen sin er en av de vondeste tingene man kan gå gjennom, og jeg vet at ingenting jeg sier kan fjerne følelsen med en gang. Men jeg vil at du skal vite en ting: problemet er ikke deg. Problemet er at vi vokser opp i et samfunn som får oss til å tro at vi ikke er gode nok som vi er. Men det er en løgn.
Jeg vet at det ikke føles som en løgn. Jeg vet at når noen sier “du ser kjempefin ut,” så føles det ikke sant. Men grunnen for at det ikke føles sant er fordi du har blitt utsatt for så mye press—ikke fordi det faktisk er usant. Når vi hører negative ting om oss selv mange nok ganger, begynner vi å tro på dem. Det betyr ikke at de er sanne.
Jeg har vært der selv. Jeg vet hvordan det føles å tenke at matkontroll er den eneste veien ut. Men sannheten er at spiseforstyrrelser er livsfarlige, og den verste delen er at man ofte ikke føler at man har en spiseforstyrrelse før det er for sent. Du fortjener å ha det bra, du fortjener støtte, og du fortjener å få hjelp før dette blir enda tyngre.
Ikke la stemmen som sier at du ikke er bra nok vinne. Det er ikke din stemme. Det er samfunnet sitt press, og det er mulig å kjempe imot det. Hver dag du velger å ta vare på deg selv, er en dag du tar makten tilbake. Du er ikke alene. Vær så snill å snakk med noen du stoler på om hvordan du har det, og ikke gi opp på deg selv.
Er du ikke bra nok? Jo, det er du.