kan noen ta en hagle og skyte meg i huet for dette går ikke merker jeg.
tre hele år med dysmorfi. jeg kan liste opp. -jeg er en sjenert faen. -får ikke venner -lager opp en “rolle” på skolen der jeg snakker minst mulig og gir uttrykk for minst mulig følelser for å ikke bli sett eller snakket til. -forrige fordi jeg er redd de kommer til å se den ekte meg og at det ikke er noe å holde på, eventuelt at jeg prøver for hardt eller for lite for at de bir vennene mine -jeg har en-eller flere lærere som jeg vet misliker driten av meg, selv om jeg prøver mitt beste til å være best mulig. -kroppen min blir bare tyngre og tyngre og lårene blir større samt magen. også stresser jeg så mye med å ikke spise sukker eller usunt men så ender det allti d i a jeg spiser for mye og jeg får så mye angst, også det å sitte å tenke på at min gamle kropp nå er long gone fordi for å få tilbake den må jeg spise gjevnt og ingen usunne ting, men å trene gjør meg så redd fordi pulsen går opp og da gir jeg opp. + om jeg velger å spise mindre, kan kroppen min bli vandt til det og da vil jeg automatisk gå opp i vekt om jeg spiser det jeg trenger. det gir meg angst herfra til helvete. og jeg begynner i 10 trinn etter sommerferien som betyr et dobbelt helvete om det fortsetter sånn, og jeg stresser fordi alle har vokst så mye med seg selv enn det jeg har gjort, jeg er fortstatt stuck i fakkings 8 trinn. broren min kalte meg psykopat fordi jeg kastet noen bær på han og tbh jeg begynner faktisk å tro han. jeg klarer ikke holde samtaler, jeg blir bare rar. jeg er barnslig rett og slett, når jeg blir knyttet til noen kan jeg rive det i stykker igjen
Uansett hva du måtte gjøre med alle disse valgene, klarer du å tro på at det du gjør alltid er det beste valget, utifra dine muligheter, og at uansett hva du velger å gjøre så er du er den beste versjonen av deg selv akkurat nå?
Prøv å si klart i fra til broren din at det ikke er greit å bruke sånne ord. Marker dine grenser, si hva som er ditt behov. Du skal behandles like bra som alle andre.
Når du begynner å si fra hvordan du opplever andres ord og handlinger, og sier klart fra når noe ikke er greit for deg, bli andre bedre kjent med deg, og da blir de mer og mer glad i deg.
Og når du begynner å kjenne mer kjærlighet fra andre, blir du gladere og mer glad i deg selv også.
Vennlig hilsen Vips