Bup sier jeg er alvorlig undervektig, men jeg føler meg fortsatt stygg og feit. Har en bmi på 15,2 men det står at jeg er normal vekt. Alle sier jeg er tynn, men jeg er tynn på armene og det er stygt. Også er jeg feit på lårene og magen. Jeg sjekker eller føler magen min minst tjue ganger per dag. Jeg ser helt rar og stygg ut, ikke minst hvordan kroppen min ser ut i en badedrakt. Jeg ser helt slapp og rar ut. Jeg hopper over minst en måltid hver dag og spiser så uregelmessig. Føler meg også helt dum fordi jeg klarer ikke å fokuse på skolen. Jeg skulker etter maten fordi jeg gidder bare ikke med folkene der og det beste jeg har fått er en fire. I starten fikk jeg 4/5/6 men nå får jeg bare 2/3/4. Jeg er så opptatt av hva andre tenker og har så jævlig sosial angst. Bup sa jeg har tegn til depresjon, men jeg gidder ikke at folk skal dømme meg. Eneste tingen jeg vil nå er å bli tynnere og dø.
Det kan godt hende du ikke har den kroppsfasongen du ideellt sett vil ha, men det er null sjanse for at du er “feit” noe sted hvis bup kaller deg “alvorlig undervektig”. Å ha “tynn” overkropp og “feite” lår kan like gjerne være fint som mindre fint, så det er ingen grunn til å konkludere ut ifra det i alle fall. Fokuser heller på sunn vekt og noe trening fks.
Så må du også tenke godt over om det egentlig betyr så mye hvordan du ser ut. Hvorfor er ikke utseendet ditt bra nok for deg?
Skjønne deg. Jeg trenger ikke se deg for å si at du er nydelig som du er, det mener jeg genuint. Kroppen er en så liten del av skjønnet i det store og det hele, men som en som selv har slitt med mat er ikke tallene du ga tegn på en sunn kropp. BMi er ikke en suveren måte å kategorisere kroppsvekt på, men en ting det kan er å vise når du ikke har nok av verken muskel eller fett. 18,5 er minstekravet på dettet. Likevel kan to kvinner ha samme bmi på 18,5 og se forskjellige ut på grunn av beinbygning, dna og kjønnshormoner. Jeg forsøkte å glemme disse faktorene og bli så liten som mulig, men om jeg kunne, ville jeg gått tilbake. Jeg har dessverre nå en nerveskade som forhindrer meg i militæret og en del andre fysiske jobber. Dette er likevel ikke det som plager meg mest. Dypt inne ville jeg bare ønsket å klemme og snakket med alle dere som sliter med det samme, for selv etter alt det har jeg slitt motsatt vei, overspising og bulimi, og kjent på blikkene folk gir. De er ikke fortjent, for de har ikke peiling på hva du går igjennom, men du kan ikke fortsette alene. Tallene er ikke feil i det at spiseforstyrrelser er den mest dødelige psykiske sykdommen. Om du ikke skremmes av dette, er du heller ikke alene, og jeg forstår, virkelig. Skal sjekke feeden min noen dager fremover nå, så ta kontakt om det er noe. Om ikke annet, legg det på meg. En siste sjanse. Du fortjener det. Virkelig!
Nei er liksom tynn men feit samtidig, har også stor mage. Jeg prøver å holde meg sunn men får ikke det til. Får heller ikke lov til å trene for tiden siden jeg har blitt diagnosert med spiseforstyrrelse og depresjon. Høres dumt ut, men jeg får ikke motivasjonen til å trene liksom
Det er egentlig umulig å vite hvordan du ser ut over chat. Du trenger seriøst å stresse ned systemet i alle fall, for stress påvirker også hvor sunt du legger på deg, og hvor sunt du lever selvsagt. Du trenger ikke å se ut på en bestemt måte eller prestere noe bestemt for å ha god «selvtillit».
Du kan prøve fastevarianter, spise innenfor forskjellige rammer, og sånt. Det går an å ha dager hvor du bare spiser ett måltid. Det går an å faste 24 timer iblant. Men det handler ikke om å spise for lite mat, det handler om hva som gjør deg komfortabel i kropp og sinn. Det høres kanskje hokus pokus ut, men disse tingene har å gjøre med hormoner og hormoner har alt å gjøre med hvordan du legger på deg. Du blir altså ikke «finere» av å spise for lite og bli for tynn. Og igjen, selvtilliten din er ikke avhengig av hvor «fin» du ser ut.