Jeg føler på en sorg jeg ikke helt klarer å forstå meg på…
Jeg har en veldig god venn som har gjort noe så jævlig som ikke kan rettes opp i! jeg føler på et tap av et familiemedlem (fordi vi er som familie). Vennen min er ikke dø, men det føles sånn.
Livet mitt har vært alt annet enn en dans på roser. Trygghet er noe “lille meg” har manglet gjennom hele livet. Jeg har prøvd å være en trygghet for alle andre rundt meg for å skjule mitt behov til å bli ivaretatt.
Vennen min har vært en trygghet i livet mitt i mange år, men nå er den tryggheten revet i fra meg og nå står “lille meg” på bar bakke alene igjen.