Alltid bærer jeg rundt på en følelse om å ikke ville leve. Konstant i bakhodet på en måte, føler meg bare tom og bår jeg ikke gjør det så er jeg som regels bare sint liksom. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, har vært mye verre før, og har prøvd å ta livet mitt før. Så det føles ut som en liten bagatell nå, er og veldig ustabil når det gjelder så og si alt, forhold, humør, er det da man kontakter legen?
Det er da man begynner å forstå at legen har kanskje ikke svarene jeg trenger. Men det er også da man kontakter legen og sier at “jeg må ha en psykolog fordi her er noe permanent galt i psyken”.
Hvis det går ut over din daglige fungering, ja.
du burde kontakte lege eller ha noen å snakke med. det virket tungt å bare rundt dette alene.
Hei Oda.
Det virker som om du er i en vanskelig situasjon eller i alle fall ikke føler deg bra, men du skriver at når du ikke er tom så er du sint, og da lurer jeg på hva du blir sint på og om du vet hvorfor.
Grunnen til at jeg spør om hvorfor er fordi jeg tror det kan være veldig vanlig å skjule sinne fordi man skal liksom ikke være sint… Så jeg tror det er viktig og at det kan ligge noe der… Udekte behov osv…
Så hvorfor er du sint?
(og jeg skjønner at du sliter selv om jeg stiller deg dette spørsmålet…).
Vet ikke helt, det er mye små ting bare? Det føles ut som det er noe dypere som glipper ut når jeg føler jeg kan, om det gir mening
Noe dypere som glipper ut når du kan være sint mener du? Eller når du kan i form av å mestre noe?
Jeg tror at sinne, selv om det er over småting kan komme av traumer fra fortida som var store og dramatiske. Derfor spurte jeg…