Jeg er så lei av hverdagen, om å om igjen lever jeg et liv som jeg ikke føler er ekte. Soner ut 24/7, og alle spør meg «går det bra?» jeg svarer alltid «Ja det går fint.» fordi det siste jeg vil er å være en byrde får andre rundt meg. Det er ikke sånn at jeg ikke har det bra, jeg skal ha det fantastisk. Jeg har gode foreldre, god økonomi, bra fysisk helse og utrolige mange venner å dra på side quest med daglig. Men noe inni meg holder det meste stengt, liksom det som skulle vært 100% gøy, er bare 30% for meg. Jeg har nylig fått en kjæreste , også min første. Men jeg føler meg bare så ekkel. Jeg har noen barndoms traumer som har fått meg til å holde meg langt unna forhold. Det er noe som fortsatt påvirker hverdagen min å det er vondt. Det er så utrolig vondt hvordan jeg opplever liver mitt. Jeg skulle ønske jeg klarte å føle mer en det jeg gjør, fordi jeg føler meg rett å slett tom. Jeg drikker masse, shooter ned på bare får å dempe tankene i en liten stund. Jeg selvskader får å slutte å føle på sinne i kroppen min og jeg overdoser på piller bare får å føle meg bra igjen.
Alle sier at det blir bedre etter tiden. Men jeg føler bare at jeg mister meg selv mer å mer.
Det værste er at jeg ver at jeg er istand til så mye. Jeg er smart, omsorgsfull og empatisk som bare faen. Jeg klarer mye i livet hvis jeg klarer å komme meg ut av dette. Selvom jeg ikke vet hva som er galt med meg. Og sakte men sikkert gir jeg opp mer å mer.
Hei du.
Selv om du har mye på plass; som økonomi, foreldre og venner osv, så skriver du også at du har traumer som plager deg og fører til at du har det veldig vondt. Du føler deg tom og drikker, bruker piller og selvskader deg. Dette er ikke bra, og kommer jo fordi det er noe du sliter med som du prøver å få bort.
Det er bra du skriver her, men skal du ta deg selv på alvor må du fortsette å søke hjelp, for det trenger du nå. Du trenger en fagperson som kan hjelpe deg.
Kan du snakke med fastlegen din?