Jeg sliter med å vise takknemlighet utad. Når jeg får ting i gave, får tjenester osv, så blir jeg kjempeglad inni meg, og kjempetakknemlig, men jeg klarer ikke å vise det. Liksom vise fysisk at jeg ble glad eller å uttrykke meg på en takknemlig måte, jeg sier som regel takk, men det virker ikke nok. Jeg har desverre alltid vært sånn. Jeg prøver mitt beste å si takk og vise takknemlighet på andre måter som å gjøre tjenester tilbake osv, men det er ikke nok. Kjæresten min påpekte dette og sa at det virker som jeg tar ting som en selvfølge fordi jeg ikke viser takknemlighet godt nok. Og jeg tror ikke han er den eneste. Og det vil jeg virkelig jobbe med, hva kan jeg gjøre for å bli flinkere til å vise det? Hva kan jeg si, som er mer enn “takk”. Jeg vil virkelig bli bedre på dette.
Har slitt litt med noe lignende selv. Og det er flere måter å jobbe med det. Men den enkleste og mest effektive måten, er å ta en tur bort til speilet, og trene på å oppnå den fysiske karismatiske reaksjonen du ønsker at du vil presentere. Anbefaler å heller overdrive litt, enn å underskrive, da det gir dem rundt deg mer, selv om de ser at du kanskje har en litt større reaksjon enn hva som hadde vært forventet, så blir det ofte tolket bare som positivt, om den underliggende følelsen også er positiv. Det viser at du er takknemlig nok til å legge på litt ekstra.
Ville gått for å prøve å utrykke den følelsen som du selv hadde fått mest glede av å se, om du hadde fortalt/presentert/gitt noen som står deg nær, noe du selv er ekstremt stolt av. Smile med øynene utgjør 70%, ansiktsuttrykk utgjør 10%, tonen og energien i stemmen din utgjør 10% og kroppsspråk og energien i kroppsspråket utgjør 10%
Om du også viser ekstra interesse for gaven ved å konstant se på den mens du smiler, fikkler med den, eller viser litt utolmodighet og rastløshet med å bruke den, så hjelper det ekstremt mye.
Veldig mange bærer veldig mye stolthet når de finner og kjøper gaver til andre, og den umiddelbare responsen du som tar imot gaven gir, er en stor del av grunnen til at de har stor glede av å legge ekstra arbeid, tid og/eller penger i gavene.
En annen respons som som hjelper mye, er om du viser at du etter å har åpnet gaven og utrykt gleden av gaven, også viser at du nesten har dårlig tid med å gi vedkommende en bamseklem samtidig som du takker dem.
Tenk reaksjonen til et barn på en film som får det de ønsket seg mest i verden på julaften. Det er toppen av kransekakene av reaksjoner den som gir bort gaver kan drømme om å få. Klarer du å gjengi bare litt av den energien, så vil de fortsette å bære stolthet av å gi bort gaver de har lagt ekstra tid og tanker bak. Samt de setter mye mer pris på deg som person som utrykker den gleden de håpet gaven ville gi deg.
Se på det å utrykke takknemlighet for en gave, litt som det samme som å få betalt for hvor godt du presterer på arbeidsplassen. Om du starter i ny jobb og gir alt du kan og litt til, og er kjempestolt av resultatet, du går til sjefen for å vise det, men så får du bare 10% av forventet lønn for arbeidet. Nestegang tenker du at betalingen ikke var verdt strevet og gjør kun det du må for å få ok betalt, men utbetalingen er fortsatt like dårlig. Til slutt gidder du ikke å bruke noe som helst av energi på jobb, og tar heller dårlig betaling, enn å bruke mye energi som ikke blir verdsatt uansett.
Litt teit eksempel, men var første jeg kom på.
Vet ikke om dette svarte nøyaktig på det du hadde i tankene? Men håper det ga deg en viss retning du kan jobbe deg mot.
Som avsluttende ord: du vil føle på imposter syndrom i starten, da det for deg selv vil føles kunstig, ute av karakter, og teateriskt. Men du vet hva de sier, fake it til you make it! Faker du det mange nok ganger, og trener forran speilet nok, vil det bli mer og mer en naturlig reaksjon.
Lykke til ♥️
Det su skal si er rett og slett det du skriver her. jeg bruker dine ord og lager en settning som vill fungere supert . jeg er kjempeglad inni meg, og kjempetakknemlig, men jeg klarer ikke å vise eller finne ordene for det, så glad er jeg, tusen takk!
Hva var begrunnelsen hans for denne uttalelsen? Hva mener han helt spesifikt at du skal gjøre annerledes?
takk! skal gjøre det
tusen takk, skal prøve det
sikkert det å si mer takk, og kanskje mer sånn "takk for at du … " osv..
Jeg syns du skal bry deg mindre om hva kjæresten mener om din måte å være i verden på. Han har jo valgt å være sammen med deg, da må han tolerere deg for den du er. Er han ikke trygg nok i seg selv til at han stadig må høre takksigelser fra deg, bør han gjøre noe med det først.
Jeg mener nå at det å vise takknemlighet og vis at man verdsetter andres handlinger er ekstremt viktig i en hvilken som helst relasjon. Inngår i grunnleggende oppdragelse og folkeskikk.
Om det hadde vært snakk om å si mer unnskyld, så hadde jeg vært enig, da det å tvinge folk til å unnskylde seg, er et manipulerende trekk.
Vi har ikke én folkeskikk lengre, men mange forskjellige folkeskikker. Når takknemligheten allerede er uttrykt i ord trenger man ikke “vise” noe mer, da blir det en byttehandel, og det er noe annet enn en gave eller en tjeneste.
Tror vi bare kan bli enige i at vi har litt forskjellige filosofier på dette tema 😅
Jeg mener at handling mer eller mindre alltid vinner over ord(noen få unntak).
Mennesker som ofte er gavmilde, med både ord, ting og tjenester, slutter ofte med dette om de ikke føler noen oppriktig for for takknemlighet. For da føler ikke de at hva de gir bærer verdi for den som tar i mot, og hva er da vitsen? Da kan de heller flytte oppmerksomheten og ressursene sine over til andre som viser at de setter pris på hva man gir.
Personlig så ville jeg nyansert skillet litt mer:
Tjeneste: service/vare i bytte mot tilsvarende verdi.
Gave: vare/service mot takknemlighet. (Giver får dopamin i retur, fra mottakers respons, og får en positiv følelse av å gi)
Donasjon: gi noe uten å forvente noe som helst i retur (gjelder som oftest de som har mer enn hva de trenger, eller stor kapasitet/resurser uten behov for bekreftelse fra dem som tar i mot).
Jeg vil si at gave er noe man normalt sett gir dem man kjenner, mens donasjon er mer for de man ikke kjenner.
Men jeg forstår tanken du er inne på, men føler den ikke helt passer inn i relasjonen mellom to personer i et forhold. Føler heller ikke at det å vise takknemlighet med smil, glede eller iver over det andre gir, er spessielt mye å be om, om ikke så blir situasjonen fort en veldedighetsrelasjon og ikke et likeverdig gi og ta forhold.
Ja, det kan vi være enige om.