Har fire barn med verdens beste kone. Problemet er at hennes følelser for meg er svekket, etter fort 10 år med mye som selvsagt omhandler barna våre. Vi har selvsagt jobbet godt sammen i det store og hele, men hun føler samtidig at jeg har vært for egoistisk i perioder og det er ting som er gjort eller ikke gjort som har påvirket henne negativt. Vi har aldri vært slemme mot hverandre eller hatt noe særlig med krangel, men hun føler nok at hun har vært litt aleine, kanskje spesielt under amming og nattevåk. Jeg har bidratt mye, men ikke vært den flinkeste under nettene. Har latt henne sove lenge på morgenen i stedet. For å være litt kort her så har nok ting tæret på hennes følelser. Hun sier at hun er glad i meg og at hun også ønsker at forholdet skal fungere. Selvsagt mye pga barna. Men, hun sier selv at hun må finne følelsene igjen. Jeg har endret meg mye til det positive for barna og hennes del, noe hun ser og er glad for. Jeg er så utrolig redd for å miste henne og ende med å bryte opp flokken vår. Virkelig redd!! Er umåtelig glad i min kone, og virkelig der hvor jeg elsker henne. Rett og slett livredd om dagen. Vi har snakket en god sel sammen om dette nå, og blitt enige om at vi nå må ha fokus fremover, ferdig snakket om det som har skjedd. Dette betyr at jeg må fortsette på det sporet jeg er på, snill og god ektemann med stor omsorg for barna og henne. Samtidig må jeg ikke bli for innpåsliten mot henne, da dette vil virke mot sin hensikt. Problemet der er jo at jeg nærmest sprekker av kjærlighet ovenfor henne, og lyst til å vise dette hele tiden. Hun trenger mer avstand og space, samt få gjort litt ting på egenhånd. Samtidig føler jeg at vi trenger tid sammen:/. Selv har jeg grått hver eneste dag den siste uken, da jeg er så utrolig redd for å miste min store kjærlighet. Skjønner at ting kan ta tid, men hvor lenge klarer jeg å holde ut uten å då bekreftelser tilbake:(.
Har vært i den samme situasjonen mange ganger selv. Man føler man faktisk endrer seg og håper man gjør som hun ønsker og er den hun ønsker å ha, men vær forsiktig så du ikke mister deg selv på veien.
Kommunikasjon er den største “fasiten” når det kommer til forhold, og det virker som dere er flinke til å snakke sammen om hva dere føler. Det viktigste er å fortelle hverandre hva man ønsker og det virker som dere virkelig har forklart det. Man har det begrepet “gi og ta” og de fleste føler at man må gi og gi, men i slike situasjoner så må man gå i seg selv og reflektere over hva er det man “tar” eller “får” av den andre parten? I mitt tilfelle så hørte jeg på det hun sa, men jeg lyttet ikke og forstod det ikke. Etter en stund så forstod jeg hva jeg faktisk får, eller fikk forklart, og det åpnet øynene mine.
Og det å vite hva som er for mye nærkontakt er alltid vanskelig da vi er alle forskjellige og vil ha forskjellig hver dag. Én ting er å gi komplimenter, en annen ting er å dekke stuebordet med noen lys, godis, film o.l., men det viktigste er det som du skriver at du forsøker å bli flinkere på, altså bidra mer hjemme.
Mine tips er av egen erfaring og det er at dere må begge legge bort telefonene og fokuser på hverandre i istedenfor å se hva andre har. Ta en lek, uansett hvor kleint og “at det er ikke dere”, men for å komme ut av komfortsonen igjen. Det kleineste jeg gjorde var at jeg fikk henne til å bli med på å stirre hverandre inn i øynene i 3 minutter. Man kan le, men ikke snakke eller flytte blikket. Rundt halvveis så begynte følelsene å blomstre opp igjen for man fokuserer på hva man forelsket seg i.
Sier ikke at jeg er ekspert, men lytt og ikke mist deg selv på veien :)
Lykke til!
Takk for kloke og gode ord:). Godt å høre fra lignende opplevelser og erfaringer.
Kan legges til at jeg er en veldig følelsesperson, og hun er vesentlig mer lukket… alltid vært slik… derfor kan nok jeg fort ende opp i fella for å snakke for mye om oss og situasjonen vi er oppe i. Ønsker jo og veldig at hun skal “se meg”. Bare det å kunne stryke på ryggen en tur, gi litt massasje, krype i armkroken, ligge i skje om natta er balsam for min del. Slik det er nå er det lite som kommer fra henne der, mens jeg prøver en gang i blant uten at det skal bli for mye… håper jo på intimt også, men det er det hun som skal få ta initiativ til hvis hvis. Foreløpig er det dessverre bare å glemme tror jeg:(. Men, ønsker jo først og fremst at hun skal “finne tilbake” til meg:)
Følelser er bare fint å vise! Tipper usikkerheten din viser seg gjennom måten du uttrykker følelsene dine på? Er en lignende type og i lignende situasjon selv, og jeg har ikke funnet noe annen fasit enn å være meg selv. Det å trekke seg unna, både mentalt og intimt er heller ikke bra for deg eller hun :) Men vi er alle skapt slik vi er, og når vi deler det med en annen som ikke er helt lik, så kan det være utfordringer, men alt kan jobbes gjennom :)
Det finnes også løsning som parterapi som kan hjelpe begge parter, men krever en del av en hver å ta det skrittet dit - men hvis dere begge vil at forholdet skal fungere fordi dere elsker hverandre, så er det bare noe dere må jobbe dere gjennom for å komme over kneika 😊
👍🏻. Er nok bare jeg som må jobbe med å holde mistenksomme og “redde” tanker unna, se fremover og virkelig gi av meg selv. Mistenksomme tanker kommer når feks hun legger seg mye seinere enn meg, er kort i svar, mye på mobilen osv. jeg har spurt henne rett ut om det er noen annen tidligere, og det er det ikke. Og slik praten har vært rundt dette så er jeg rimelig sikker på at det stemmer. Jeg ønsker bare så inderlig at hun kan gi meg litt mer oppmerksomhet, bare et stryk på ryggen, en klem etc betyr så mye. Her om dagen lå vi i skje før vi sovnet, hun strøk meg så vidt på armen i går så helt svart er det selvsagt ikke… hun har nok også opplevd at vi tidligere har hatt sengehygge som plikt, og mye pga at jeg har mast… dette tærer selvsagt på, følelsene må jo være der. Jeg har etter en god prat rundt dette sagt at jeg er tilgjengelig for kos når som helst, men at det er hun som skal få velge det hvis hun blir klar for det. Det skal ikke være noe press fra min side. For egen del så er jo dette helt forferdelig, for jeg ser jo verdens mest sexy dame hver dag, og det å ikke kunne få oppleve alt ved henne er også fryktelig tungt. Må bare håpe at ser at jeg er den hun vil dele livet videre med, krysser fingrene🙂.
Hun sier at hun ser at jeg virkelig prøver i positiv retning, så det er godt å høre. Samtidig fryktelig å samtidig få inntrykk av at vi er mer venner, og hun sier selv at det er det hun må prøve å finne ut av i forhold til følelsene. Tungt dette😢
Jeg skrev en melding til henne i dag, etter nok en tung halvtime med gråt og frykt. Skrev en god del klokt og godt til henne og avsluttet med å skrive at hun måtte love meg å kjempe sin livs kamp for oss❤️. Heldigvis svarte hun at hun lover det!.
Dette er jo godt å høre, og håper nå at juleferien vil føre oss noe nærmere. Har også ordnet en julegave med stand up show i Oslo og to netter på hotell for oss. Dette skjer i slutten av januar, men håper vi kan ha kommet noe nærmere hverandre innen den tid, og dermed kan dra stor nytte av en slik koselig helg sammen. Da for å bygge videre på forholdet.
En ting er hvis vi ikke hadde hatt barn, men den frykten og smerten jeg opplever med dette i forhold til tanken om hvordan barna vil takle et evnt brudd og styret rundt det er utholdelig. Hjertet rives i filler hver dag her, ufattelig hvor vondt dette er. Sorry for klagingen altså, men må bare få det ut.
Er også godt for min egen del å se at jeg har klart å endre meg mye til det positive. Er rett og slett mye bedre å være slik jeg er nå, for jeg ser at jeg hjelper MYE mere til med div husarbeid som kona har tatt mest av tidligere ( jeg har så absolutt gjort like mye her, men nå tar jeg endel av hennes oppgaver med feks mer innsats rundt klesvasken bla), men viktigste av alt er nok at jeg er mye roligere og mindre sint rundt små kjipe hendelser i hverdagen. Feks om barna krangler, om de er trege og somler på morran eller om de søler og roter mye… nå tar jeg det på en mye bedre måte. Og det beste der er at jeg syns det er godt selv. Kona merker selvsagt dette som positivt, og bra er det👍🏻.
Tusen takk🙂
Hadde nok en lang og slitsom prat sammen i går, hvor vi får snakket mye klokt. Samtidig sier hun at hun ikke orker mer av disse samtalene, da hun føler det bare blir negativt. Hun vil se fremover og oppsøke det positive og trivelige slik som vi ofte tidligere har hatt. Dette ble vi enige om å prøve nå, ferdig snakket om negativt!
Jeg får heller få ut litt negative tanker her🙂. Reagerer jo selvsagt negativt på at kona sitter lenge oppe i går, etter praten vi hadde. Jeg legger meg 23.30, hun kommer i senga først 01.30 ca… hun ser ikke da på tv, men driver med mobil. Kan godt være at hun har kost litt med seg selv mens hun ser på et eller annet på mob. Dette så jeg for en drøy uke siden, da jeg skulle opp på do. Slikt er jo selvsagt helt i orden, og kun pirrende for min del. Det er bare det at jeg ikke har sett hun har gjort dette før, og dermed blir det nå en form for sjalusi oppi det hele. Det er jo bare teit, men jeg ønsker jo bare å være den som kan gi henne alt. Men det er jo klart at når hun må finne tilbake til følelsene for meg så er det jo ikke meg hun nå ønsker å kose med☹️. Jeg hadde jo håpet at hun hadde kommet å lagt seg samtidig eller litt etter meg i går, men så seint a gitt. Vi står jo begge opp ved 05.50 tiden, så nok søvn blir det jo ikke. Hun sa hun ikke var trøtt etter praten vår i går, og det er jo greit nok.
Samtidig når hun først kommer i seng går det fem min før hun tar initiativ til å ligge i skje, og det er jo superkoselig. På morgenen må hun dusje nok en dag, dag to på rad. Sier hun er klam, jeg mistenker mer pga egenkos i går. Vi sier god morgen og det er god stemning, bra det. Jeg serverer henne en kaffe når hun kommer ut av dusjen. Hun stryker på meg og takker. Noe positivt er det🤪.
Merker at noe av det jeg må jobbe mest med er å unngå å være mistenksom, det fører ikke noe positivt med seg. Må bare fortsette å stille opp skikkelig, være verdens beste pappa og en bedre kjæreste og ektemann enn noen gang. Håper dette vil føre til at følelsene kommer tilbake til min kone. Blir en spennende og spesiell juleferie. Håper den blir positiv for begge parter. Takk for gode råd og delinger tidligere i tråden❤️. God jul🎅🏻
Går opp og ned her❤️ Ene øyeblikket føler jeg at det er noe positivt fra min kone sin side, så føles en form for vegg. Er så vanskelig☹️. Og med følelsene langt utenpå kroppen så går det jo i alle retninger her. Det vil jo sikkert vil ta tid det her, mens jeg håper på noe ila juleferien. Men jeg veit jo at det ikke skjer☹️.
Ja, ønsker jo tid med henne… hun ønsker jo også å ha det “normalt” som vi pleier når fri og ferie, noe som alltid har vært bra. Er bare at jeg ønsker mer med henne enn hva som er lurt med tanke på å gi henne space. Det meste fra min side fører fort til for mye og selv føler jeg at alt bare blir galt… bør egentlig bare prøve å tvinge meg til normal hverdag. Hun sier at jeg gjør mye riktig med det jeg gjør i hverdagen, min væremåte m.m… det bør jeg fortsette med. Samtidig sier hun at feks meldinger eller ord med feks “glad i deg”, “elsker deg” blir litt mye, og at hun da får dårlig samvittighet da hun veit det er henne det står på. Jeg har jo i denne perioden økt antall slike type meldinger til henne, ikke unaturlig, men syns selv at det er godt å si. Hun sier hun setter pris på “glad i deg” muntlig/skriftlig for dette kan hun svare det samme på. Men må ikke blir “hele tiden” 🤪. Altså, det skal ikke være lett dette😂.
Enkelt forklart: må fortsette slik jeg gjør med måten å være på, bidra… må roe ned kjærlighetserklæringene til henne. La henne være litt i fred for å få litt space.
Tungt dette❤️
Blir også så feil og vondt å stadig ha et ønske om å uttrykke sin kjærlighet til noen som ikke er veldig mottakelig for det☹️. Kan jo selvsagt fortsette å uttrykke det med hva jeg gjør og hvordan jeg er, og får bare fortsette med det.
Kjenner jeg er veldig, veldig skeptisk til at dette kan gå rette vegen😢. Men MÅ holde de tankene unna, for de knekker meg helt.
Ender nok med at vi skilles. Denne jula har vært tung og vond for oss begge. For egen del sliter jeg veldig da jeg fortsatt har følelser for henne, samtidig må jeg ha fokus på at vi egentlig ikke har vært kjærester på ca 10 år, og kanskje spesielt de siste 4 årene med twins… vi har vært mer gode venner, og egentlig fortjener jeg bedre enn det. Må tenke på dette for å holde hodet litt i gang positivt☹️❤️
Dagene går med mye tanker… er nok ingen vei tilbake her nå, slik jeg tolker min kone. Virker som hun har bestemt seg☹️. Jeg ser jo klart at det er ting som ikke har vært bra over år, men tror jo fortsatt dette er noe vi kunne klart å endret nå som vi faktisk har pratet skikkelig om det. Men, vi ender nok med å lete etter en leilighet som vi kan leie, slik at den uka man har med barna blir man i vårt hus. Den uten er i leiligheten. Dette er selvsagt midlertidig. Vi har et stort hus, som jeg vurderer om jeg skal beholde. Spørsmålet er selvsagt om dette er noe som går økonomisk🤪. Dette vil vært godt for barna, slippe å flytte alt og få to nye hjem. Da kunne min kone skaffet seg et hus eller tomannsbolig eller et eller annet som også kunne blitt greit. Har jo fire barn, så er ikke bare bare dette😬. Syns disse tankene er voldsomme, og mye økonomiske bekymringer oppi det hele.
Skulle bare ønske at min kone hadde snudd, men jeg kan ikke tenke det. Må se fremover og tenke hva slags positive sider dette vil gi…