Vil bare si jeg er en mann på 27 så folk kanskje kan relatere mer til situasjonen, og beklager mye tekst men jeg må få det ut. Det som er skrevet i kursiv er fortid som ikke trengs for å forstå situasjonen.
For 4 år siden ble jeg kjent med ei over nett og vi clicka veldig godt sammen. Jeg har hatt mye problemer med selvtillit oppover tidene som jeg har følt er nødvendig å jobbe med før jeg kan gå inn i et forhold, og hun hadde studier hun måtte fokusere på, så vi følte det passa utrolig bra i forhold til situasjonen. Vi sa egentlig at vi ikke var sammen og at det ikke var noe serriøst, men over tid så ble vi så glade i hverandre at vi bare var sammen. Over disse 4 årene har vi prata så og si hver dag. Vi har begge vært igjennom mye og hadde derfor mye trust issues i starten, men det ble bare bedre og bedre over tid. Etter 2 år ble vi så kjent og vandt til hverandre at alt ble bra. Vi hadde selvfølgelig noen småting og krangler men ikke noe uvanlig eller ‘toxic’. Vi elska hverandre skikkelig så vi gjorde vårt beste for å holde en god kommunikasjon og løse problemer på en god måte. Jeg kan confidently si at vi hadde et veldig healthy forhold, og de 2 siste årene har vært helt fantastisk.
Mange kan tenke at når man ikke møtes kan man ikke si at det er ekte kjærlighet, og fult klare var vi at når vi møtes blir det noe helt annet enn å bare prate over meldinger, telefon og video. Vi var helt ok med tanken at det kanskje ikke kan funke, men vi elska hverandre skikkelig og lot ikke tanken påvirke hvordan vi følte for hverandre. Vi hadde prata om å møtes, men vi hadde begge såpass mye som skjedde at vi enda ville vente, men etter ca 2.5 år sa jeg at jeg faktisk er klar for å møtes nå. Hun hadde mye press fra skolen og sa hun ville vente litt til og det var helt greit.
Vi har gått igjennom så mye sammen, tilbrakt så mye tid sammen og siden vi begge liker å spille, har vi spilt mye sammen også. Uansett hva som skjedde i livet, snakka vi og oppmuntra hverandre når en av oss hadde det vanskelig. Siden vi ikke kunne være der med hverandre ville hun ligge på call og sove, litt rart for noen men jeg synes det var utrolig koselig. Å kunne legge oss sammen, si god natt for så å våkne igjen og si god morgen før vi i det hele tatt har våknet til skikkelig. Det var herlig.
Men så for 2 dager siden hadde broren hennes bursdag som de skulle feire med noen venner av han. De skulle gå å spise og drikke, noe som var helt ok. Så ringte hun meg på kvelden og freaka ut fordi hun hadde nettopp tatt sin første linje med kokain i livet. Jeg skjønte ingen ting, vi er begge så utrolig i mot det og hun avskyr dop. Jeg prøvde holde meg rolig og sa at jeg var skuffa over at hun har tatt det, men i hvertfall vær forsiktig. Jeg stoler jo på at hun vet hva hun holder på med.
Jeg var ganske urolig og spurte hvordan det gikk ett par ganger for å høre og være sikker på at alt var fint. Hun sa alltid at alt var fint og at hun skulle være forsiktig. På 1 time fra hun sa hun skulle være forsiktig, hadde hun gått med duden som hadde coke og lugget med han. Hun skrev til meg og sa med en gang noe hadde skjedd, og da forklarte. Jeg ble helt sjokkert og sa hun måtte ringe meg med en gang. Hun ringte og jeg kjente henne faen ikke igjen, måten hun prata på og hvor brutalt ærlig hun var pga hun var så høy på kokain, første gangen hun noen gang prøvde det. Hun fortalte igjen hva som skjedde samtidig som hun ikke klarte forstå hva hun hadde gjort. Hun begynte å ‘komme ned’ fra kokainen og freaka ut pga angsten og følelsene, såpass mye at broren kjørte henne til sykehus hvor hun sov over til neste dag.
Jeg har så sterke følelser for henne at jeg ville fikse opp i dette. Jeg følte selv at dette er så langt ifra den personen jeg kjenner at jeg kanskje kan legge det bak meg så lenge hun er villig til å jobbe med å få dette til, men istedet så leava hun meg fordi hun følte seg så ekkel at hun ikke ville fortsette. Jeg ble helt knust.
Så i dag skrev hun til meg at hun logga ut av netflixen min, og siden jeg har så sterke følelser for henne ville jeg snakke videre om å kanskje prøve å ‘fikse’ det som skjedde. Etter hvert forklarte hun at etter hun slapp ut av sykehuset hadde hun gått til en god kompis og sovt over, hvor de endte opp med å ligge sammen de også. Så hun var utro, havna på sykehus og sov over til neste dag, for så å gå til en annen kompis å ligge med han.
Jeg føler meg helt ødelagt. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Jeg er helt knust og føler meg så jævlig ekkel og kvalmen og brukt og alt på samme tid. Jeg skjønner ikke hvordan en person jeg trodde jeg kjente plutselig bare kan snu og gjøre noe som er HELT motsatt av hvordan jeg kjenner henne.
Jeg føler hele synet mitt på intimitet er ødelagt. Hele trusten min er ødelagt og tanken av å måtte finne noen andre som kan såre meg på samme måte er både kvalmende og grusom. Jeg bor på en så liten plass at jeg ikke klarer få nye venner, og alle de jeg har har flytta bort så jeg føler meg også så ensom og alene.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre etter dette for jeg er så knust. Alt er så vondt, og uansett hva jeg prøver gjøre blir jeg bare minnet på henne. Det føles ut som jeg lever et mareritt som jeg ikke kan våkne fra. Jeg føler meg helt ødelagt