Noen som har gått gjennom en skilsmisse som vil dele sin erfaring? Jeg har flere barn med samme mann, hus, bil og bikkje.
Jeg sliter psykisk fra før. Har hatt svangerskapsdepresjon og moderat angst. Bare tanken på skilsmisse gjør meg fryktelig sliten å jeg lurer på hvordan dere kom dere gjennom det…
Ønsker å gjøre det best mulig for barna som jeg tror kommer til å ta det tungt.
Vi har ett hus som må selges og det er kaos i hodet mitt. Jeg trenger også tips til støtte man kan få, osv osv
Skilsmisse er aldri lett.
Tror mitt beste råd er å snakke med barna og lytte til dem. Vær åpen om hva som skjer, men uten å sverte noen eller legge skylden på noen.
Det er store omveltninger for dem, og det kan vøre forvirrende. Åpenhet kan hjelpe. Ta alle spørsmålene deres på alvor, selv om de kan høres uviktige ut, kan de være viktige for dem. Ta dem gjerne med for å se på nytt sted å bo, la dem komme med ønsker og meninger, slik at de kan føle seg hørt og være med på prosessen. Presiser at dette er dere voksne som er ansvarlig for skilsmissen, og ikke dem. Barn tar veldig fort på seg skylden for skilsmisse.
Jobb hardt for å få til et samarbeid mellom dere som foreldre. Alle uenigheter og krangler bør legges til side nå. De betyr ingenting lengre, fordi dere skal ikke lengre bo sammen. Dere har som «par» kun en oppgave nå, å samarbeide for å få det best mulig til for barna. Svelg kamelene, forholdet deres handler ikke lengre om hverandre. Dersom dere får til dette, vil både dere og barna ha bedre utsikter til en «god» skilsmisse og vennlig samarbeid senere, til det beste for barna, og for dere.
Å blir aleneforeldre er tøft, det er mange utfordringer. Man står jo alene. Dette er også en grunn til at godt samarbeid med eksen er viktig. Også er man alene om all organisering i hverdagen, regninger hus og alt. Og det kan være ensomt.
Men det er også gode ting. Som alenemor følte jeg at forholdet til mine barn ble styrket. Det var liksom meg og dem, vi kom nærmere hverandre. Jeg ble styrket i meg selv av å lære å håndtere alt alene, fordi man må. Man vokser på det. Jeg utviklet nære vennenettverk og et selvstendig liv som på mange måter var like godt eller bedre enn å være i et ekteskap.
Det er tøft mens det står på, men du kommer gjennom. Ta en ting av gangen og ikke tenk for mye på alt på en gang. Lykke til.