Skammer meg over fortiden min

Selvtillit og selvbilde
1

Hei, sliter med selvbilde og skam grunnet at jeg har gjort en del dumme ting i fortiden min jeg ikke er så stolt av.

Pågrunn av dette er jeg ofte plaget med minner som får meg til å kjenne avsky ovenfor megselv og kjenner på at jeg ikke er noe godt menneske. vil gjerne kjenne på at jeg ikke er en fullstendig idiot heletiden og finne tilbake de gode sidene ved megselv.

Tenker sykelig mye på hva andre tenker om meg pågrunn av de dumme tingene jeg har gjort og er overbevist over at andre er kjempe pinlig berørt av meg som får meg til å skamme meg enda mer. Er redd for at jeg aldri klarer å tilgi megselv og jeg blir stemplet som en patetisk ufordragelig selvopptatt drittunge av andre resten av livet

Fortiden min gjemsøker meg daglig og jeg er livredd for at jeg er et dårlig menneske. Noen innspill til hvordan jeg kan få det bedre med megselv?
Jeg prøver å skille meg før og meg nå. Tenke blant annet på positive minner og positive ting jeg har gjort.

Hilsen engstelig jente i tyveårene

2

Hei.

Det er vondt å gå med den følelsen av å skamme over seg selv, og å føle avsky for deg selv. Det er ikke noen gode følelser, og det er veldig fint å høre at du ønsker å kjenne gode følelser om deg selv og finne tilbake til de gode sidene.

Det at du skammer deg, gir meg egentlig en pekepinn på at du har mye mer godt inni deg enn du egentlig tror. For dem som ikke bryr seg om de gjør andre vondt, ville heller ikke ha skammet seg over det.

Det er da fullstendig lov å gjøre dumme ting. Særlig når man er så ung som du er, det er en helt naturlig del av livet, og man lærer som sagt av sine feil. Men det er ikke bra hvis det får deg til å føle deg som et dårlig menneske.

Det jeg har lært om skam, og som har hjulpet meg veldig, er å vite at man trenger andre folk til å vise en at det ikke er så ille det man har gjort som man selv føler, eller at det hjelper å fortelle om det til folk som ikke ser på en som en dårlig person for det, bare en som har gjort dumme ting. Pluss at hvis man forteller om det til noen som tar i mot det på en god måte, så kan man til og med få den opplevelsen av at ting ikke er så ille som man har trodd og tenkt selv.

Jeg trodde selv før at hvis jeg gjorde noe galt, så var alt kjørt og jeg ikke kunne rette opp i det, men det er ikke slik det er. Man kan iallfall i en del tilfeller, gjøre opp for seg, rette opp i ting, eller gjøre det godt igjen ovenfor en selv. Det finnes da folk som kan få en til å føle seg bare dårligere, og det tenker jeg at det er viktig å være klar over - at det folk som er forståelsesfulle for at andre kan gjøre feil, og det finnes dem som tenker at man ikke har lov til å gjøre noe feil.

Det er også slitsomt hvis det å tenke på dette preger hverdagen din. Hvis man greier å gjøre ting som føles godt at man har gjort, så vil det føles bedre. Du er jo ung, og man utvikler seg jo mye før man kommer i tjueårene, og man gjør mye dumt, men så lærer man av det og det gjør at man vokser og blir voksen.

Kanskje du kunne sett på hva du har lært av det du har gjort, og prøve å gjøre det uten å dømme deg selv for det du har gjort? Greier du å se at du ikke visste bedre, eller bare at du gjorde en feil, og at det er noe folk gjør hele tiden? Jeg vil også tipse deg om å lage den noen mål, kanskje ting hver dag som du ser på som bra at du gjør og som er overkommelige for deg, og så gjøre dem. Sånn for å vise deg selv at du kan gjøre gode ting, og at du gjør gode ting.

Jeg var tidligere så stresset over alt jeg ikke fikk gjort, og følte meg alltid bakpå, men så snudde jeg på det, og begynte å se hva jeg faktisk gjorde, og jeg begynte å skrive det opp, for å vise meg selv at jeg gjorde ting. Jeg greide ting. Og det hjalp meg til å se at jeg faktisk gjorde mange ting.

Men man har også lov til å ikke få til ting. Og man har lov til å be andre om hjelp, eller å si at noe er vanskelig for en.

Hvis man begynner å åpne seg for andre om dumme ting man føler man har gjort, så vil en også gjerne oppleve at andre åpner seg tilbake. Og at man ser at vi alle gjøre dumme ting.

Slik jeg ser det er at problemet ikke er at vi gjør dumme ting eller feil, men at vi er så strenge mot oss selv etterpå. At vi bryter oss ned, istedenfor å bygge oss opp igjen. Det er veldig bra å se at man har gjort feil, men det hjelper ikke noe hvis man ikke blir møtt med vennlighet og forståelse etterpå. Jeg lærte fra en bok, at det er mye mer konstruktivt å bli sin egen gode trener eller veileder, som hjelper en selv til å lære av feilene, og bruke det til å bli bedre, enn å være en indre kritiker for en selv.

Det kan være veldig bra å snakke med dette med noen, gjerne noen profesjonelle, eller noen som er gode på å snakke med folk og veilede dem. Det er bra å få tatt tak i dette slik at du slipper å gå rundt å føle deg slik. Det ville være bra hvis du kunne bli møtt på noen på en måte som vil lære deg hvordan du kan møte deg selv på dette på en god måte - med vennlighet og forståelse. Det kan være ting du trenger å få bearbeidet, og det kan det være fint å få hjelp til.

Det er veldig bra at du tenker på positive minner og positive ting du har gjort. Fortsett med det. Men også øv deg på tanken om at det er lov å gjøre feil. For meg hjelper det også faktisk å se på gode serier, med folk i hverdagslige situasjoner, som gjør feil, ting de også må gjøre godt igjen, men at folk rundt dem ikke slutter å være glad i dem eller ser annerledes på dem enn det. Bare for å se at det er helt naturlig å gjøre feil, men at man blir tilgitt for det.

Jeg tror ingen har behov for at du skal gå å føle deg som et dårlig menneske resten av livet. Du skjønte at det ikke var lurt det du gjorde, og du stoppet med det, så det er bra. Da gjorde du det som er helt riktig :) Da gjorde du det som er bra.

Jeg håper dette kan være til hjelp.

3

Hei, tusentakk for så utfyllende svar! Veldig gode refleksjoner og råd.setter veldig pris på det:)
Jeg har ikke noe særlig med nære venner, men jeg har en familie som gjerne vil at jeg skal stoppe å skamme meg som jeg er glad for. Så har jeg også noen folk som reagerte ganske stygt når jeg “dummet” meg ut,som svir.
Er i litt spesiell situasjon ved at jeg er innlagdt i psykratisk sykehus og har vært innlagdt et halvt år som har vært veldig tøft. Er på vei ut nå. men tror det har fått meg til å kverne ekstra på en del tanker og så får jeg hjelp av psykolog, Satser på at minnene får mindre makt over meg når jeg kommer ut i samfunnet igjen og at jeg får byttet ut noen av de dårlige med flere gode.

4

Så fint å høre at du satte pris på svaret mitt :)

Ja, du har ikke hatt samme muligheten til å fylle på med gode opplevelser på samme måte når du har vært/er innlagt, at du da heller ikke fått muligheten til å vise deg selv at du vil gjøre ting annerledes nå.

Jeg håper du da også greier å være tålmodig med deg selv, og vise deg selv vennlighet og forståelse. Det høres da ut som det er noe du allerede øver på, så det er bra.

Det er også veldig fint å høre at du har en familie som støtter deg. Lytt til dem og andre som vil deg godt. Det finnes dessverre alltids dem som ønsker å dra andre ned og som behandler andre dårlige - at de kan bruke ting som en unnskyldning for å gjøre det. Det er dessverre veldig lett å høre på dem, det er noe jeg selv har måtte jobbe med, men jeg har nå selv der at jeg er veldig sånn at jeg ikke vil høre på dem lenger, og jeg vil ikke at de skal være dem som bestemmer over andre og styrer hvordan andres liv skal være eller hvordan man skal tenke om seg selv.

Greier du å se om reaksjonen deres ikke var rettferdig mot deg, om de reagerte sterkere enn du faktisk fortjente?

Det er ikke rart om tankene dukker opp nå når du er på vei ut i samfunnet igjen. Det er fullt forståelig, og det er bra at du lufter dem.

5

Jeg anbefaler å oppsøke de personene du har begått urett mot, og rette opp i den skaden du har gjort. Da har du vist at du er et godt menneske, og de som mener noe annet har ikke lengre belegg for påstandene sine.

6

Jeg har ikke begått urett spesifikt mot noen. Jeg har mer dummet meg ut, vært litt rebellsk,oppmerksomhetsyk, trodd at jeg har vært spesiell eller kul når jeg egt har dretet meg ut. Det har noen reagert på i etterkant og lagd antagelser om meg, sett ned på meg for…

7

Rebelsk og oppmerksomhetssyk er det mange som har vært. Folk gjør antakelser om andre hele tiden. Det er bare hvis man har gjort skikkelig ille ting at folk husker det i flere år etterpå. Ingen grunn til å stresse seg opp med dette.

8

Tror det jeg har gjort har vært ille. Kledde meg kjempe rart med rosa mullet sterk sminke, sølvplattformsko og sterke farger på klærene. Skillte meg kjempemye ut. Var en fyr som jeg hadde gått i klasse med på skolen som sa på bussen “hvis det hadde vært min søster…!” og virket som han tok meg som en personlig fornærmelse. Dummet meg sosialt ut i den gruppen jeg hang med og mange andre ting. Lagde tinder profil med utleverende bilder av megselv. Har lyst til å forsvinne under bakken. Må bare tenke at jeg ikke gjør de tingene lengre, og stoppe å bry meg hva andre tenker…

9

Jeg syns det er tøft gjort at du turte å skille deg ut skikkelig mye. Det er de som kommenterer hvordan andre kler seg og hvordan andre er, uten at man har gjort dem noe som helst, som burde skamme seg eller ha dårlig samvittighet. Det er skikkelig dårlig å oppføre seg slik, at man snakker negativt til og om folk bare fordi de kler seg annerledes enn andre eller er annerledes enn andre. Jeg har selv opplevd noen kjelle ut noen av ingen annen grunn enn at den personen var “annerledes”. Det er disse folkene som tror det er greit å si slike ting til andre, som har et problem.

Man gjør da ting man kan angre på og som kan ha vært dumt å gjøre også. Som å legge ut utleverende bilder av en selv. Det er noe som kan skade en selv, men det er jo noe du har gjort av en god hensikt, og det er ikke sånn at du har gjort noe som helst straffbart eller noe sånt.

Alle de tingene du forteller om, har bare gått utover deg selv, slik at egentlig har ingen andre noe de skulle ha sagt om det. Det er lett for andre å si at man ikke burde ha gjort det ene eller det andre. Det er lett å være etterpåklok. Men det at andre skal få folk til å føle en dårlig for ting man har gjort som bare har gått utover en selv, ser jeg ikke noen grunn til.

Man lærer så lenge man lever, tenker jeg. Og hvis man ikke har lov til å gjøre feil eller å dumme seg ut, så blir det veldig skummelt å leve, at man da jo hele tida må passe på hva en gjør eller ikke gjør. For vi alle gjør feil, stadig vekk. Vi dummer oss ut. Vi er tankeløse. Men så lenge vi ikke gjør noe mot noen andre, så er det ingen som helst grunn til å tenke at man er et dårlig menneske for deg.

Helt for det, at du skal tenke at du ikke gjør de tingene lenger, og jeg tenker også at det er lov å velge hvem man bruker tid og krefter på, ut ifra hvordan folk behandler en, istedenfor å bruke tid og krefter på å prøve å gjøre det “riktige” i øynene til dem som kritiserer andre. Det finnes dem som vil kritisere andre uansett hva man gjør, eller hvis man ikke gjør akkurat slik de ønsker og tenker - og jeg ønsker ikke et samfunn hvor man folk som mener at alle skal tenke og være på samme måte, få lov til å styre.

Hver den man er, og hver stolt av det. Og vet at du lærer av dine feil :)

Jeg håper du også ikke vil være for redd for å gjøre feil igjen. For det er jo det man lever av, og vi utvikler oss best hvis vi har muligheten til å prøve og feile, og når vi ikke må passe på alt vi gjør.

Og hvis man gjør noe feil mot andre, så går det an å si unnskyld og gjøre opp for en selv igjen.

Vit også at hvis man er i et dårlig sted, så er det lettere å ta dårlige avgjørelser. Det betyr ikke at man ikke har ansvaret for sine handlinger, men det kan være greit å se at man da lettere kan gjøre ting som kanskje er til skade for en selv, og ting man kan angre på etterpå.

10

Jeg vil også komme med et generelt råd hvis man er usikker på om det man tenker på å gjøre, er lurt eller dumt å gjøre, at man sjekker med noen man er trygg og stoler på, og som vil en godt, før en gjør det.

Det er ikke lett å vite om ting er lure eller dumme å gjøre, og alle trenger hjelp og støtte inni mellom til å finne ut hva som er lurt eller bra for den, Og det er bare bra å be om hjelp eller innspill fra andre.

Ellers så er det fint å øve seg på å kjenne etter på sin egen magefølelse, hva den sier en, og blokkere ut hva “alle” andre tenker eller sier.

Og husk, det er lov å gjøre feil, ikke vite noe, ikke greie ting, men også lov å få til ting og være den som lykkes i noe, uansett hva man har gjort tidligere :)

Masse lykke til!

11

Takk for gode råd og innspill :)