Skam og drikke

Jeg føler meg så ensom, selv om jeg har mange gode rundt meg. Men merker at en etter en av mine såkalte nære tar avstand. Har et alkoholproblem, som startet med at jeg gjorde noe ganske dumt noen år tilbake. Sakte men sikkert så fikk jeg så mye skam og angst at eneste måten å roe meg ned var å drikke. Dette førte til at drikke ble en vanlig ting fremover og ikke noe man gjorde iblant. Fikk så en kjæreste og endte opp at jeg drakk en god del for å dempe angsten for å være med han, dette visste ikke han. Når vi slo opp gikk jeg i en ordneltig heartbreak, gikk også gjennom abort, så var to tunge ting samtidig og ble helt ødelagt. Etter 1 måned så valgte jeg å være sober og trene og det gikk kjempe bra. Helt til jeg en dag valgte å drikke igjen. Og siden da har jeg gått tilbake til mine dårllge vaner. Og gjort dumme ting i fylla. Og nå bærer jeg på ekstremt mye angst og skam. Kommet til punktet at eneste måten å komme gjennom dagene og livet er ved å drikke. Og jeg kjenner veldig på at jeg ikke orker mer. Jobber ikke lenger, har heller ikke motivasjon til noe som helst. Vil bare grave meg ned i sengen. Merker at jeg ikke klarer så mye lenger. Men kan heller ikke la mine nærmeste gå gjennom en traume om jeg så ikke orker mer. Så det holder meg gående for nå. Fordi vil ikke såre dem. Føler meg ganske ubrukelig, og har mistet meg selv og min glød og hvem jeg var. Har skikkelig søvnproblemer, og føler jeg bare skuffer alle rundt meg konstant. Føler meg som en stor byrde og gal. Og er ikke en koselig følelse. Vanskelig å komme på beina igjen. Jeg bare orker ikke mer. Har dere noe dere har gått igjennom eller flere ting som bare dreper dere innvendig? Og hvordan kom dere ut av det eller noen tips for å roe ned angsten og komme over depresjon.