Jeg lurer på om det er noen her som er i et forhold eller har vært i et forhold med noen som har drukket mer alkohol enn man bør? Da snakker jeg om daglig bruk men samtidig ikke så mye at man ikke har stått i jobb.
Noen som vil snakke med meg om det?
Jeg har muligens gjort store skader i forholdet mitt pga hyppig drikking de siste 2 årene og vet ikke hvordan jeg skal gjøre det godt igjen. Har ikke drukket på noen uker nå. Mannen er stresset og har truet med skilsmisse dersom jeg ikke tar alkoholstoppen på alvor. Noe jeg gjør.
Hei.
Jeg har ikke erfaring med akkurat dette, men jeg har selv erfaring med å bli utsatt for og utsatt andre for ting, og min erfaring er at det beste man kan gjøre er å ta tiden til hjelp og jobbe med utfordringene sine, og å vise den andre at man tar det på alvor, jobber med det og forandrer på ting. Det vil ta tid før de blir trygg på at det virkelig er slik.
Man trenger også gjerne å lære seg å håndtere ting på en ny måte. For det er lett å havne tilbake i de samme mønstrene. F.eks. å drikke når man er lei seg, hvis det er slik man har trøstet seg selv (jeg vet da ikke noe om hvorfor du har drukket så mye).
Gratulerer med å ikke ha drukket på noen uker!
Får du noe hjelp i forhold til alkoholbruket osv.?
Jeg har et tidligere dårligere forhold til rus generelt og etter noen år havnet jeg på en innstutisjon for rus hvor jeg var i 15 måneder. Men er 5 år siden og jeg holdt meg 100% fri for alt før jeg sakte med sikkert begynte å drikke lutt som ble mer og mer. Jeg har derfor hele veien hatt en ruskonsulent i kommunen men vi snakker om alt ana enn rus da jeg ikke klarer å være ærlig. Grunnen til det er fordi jeg har fått meg jobb i det samme feltet selv så vi er delvis under det samme i kommunen. Forskjellen er at jeg jobber på institusjon.
Noen ganger tenker jeg at jeg burde startet på nytt, med noen andre som ikke er underrettet det samme. Ble søkt inn på dps men fikk avslag.
Det finnes også andre hjelpetilbud i kommunen, har du sjekket det ut? Også kan det være at man har muligheten til å få noe via jobb (vi har iallfall en helseforsikring på jobb hvor vi får dekket ti psykologtimer).
Jeg skjønner at det kan være vanskelig å snakke med ruskonsulenten hvis du føler du ikke kan være ærlig.
Har du snakket med rustelefon eller noen som har kompetanse, men som du kan være anonym med? Som kan gi deg konkrete råd i forhold til dette og dilemmaet ditt når det gjelder ruskonsulenten. Jeg tenker at det er viktig at du kan være åpen og ærlig med noen om dette, for å få den hjelpen du trenger.
Fikk du begrunnelse på avslaget hos DPS?
Kan ikke påberope meg noen erfaring med dette, men deler noen tanker i beste velmenende.
- er fristen av alkohol knyttet til noe bestemt? Eks situasjoner du engster deg for, stress etc.
- er det noen gjentagende situasjoner som er mer vanskelig enn normalt?
- hvordan er kommunikasjonen mellom deg og mannen? Står dere sammen i dette?
- Er det å slutte med alkohol ett ønske du har, eller er det fordi du er redd for samlivsbrudd?
Tenker at det er viktig å organisere tankene du har, for så reflektere rundt hvordan du kan mestre livssituasjonen din. Hvis det er noen gjentagende situasjoner som er vanskeligere enn vanlig, kanskje du kan finne en annen metode som du føler er hjelpsom? Tenker også at det er viktig å ha god kommunikasjon mellom deg og mannen din, kan parterapi være behjelpelig? Tenker det er viktig at du ikke står alene om problemet.
Beklager hvis noe av det jeg skriver oppfattes offensivt, mener alt vel.
Tar ikke det du sier som negativt :)
- Det er knyttet til at jeg slapper av mer, jeg er mye stresset innvendig. Og det hjelper .eg å sove, noe jeg sliter med. Å sovne altså.
- Gjentakende for å sove i all hovedsak.
- Vi står sammen om det men samtidig spør han ikke om hvordan jeg har det eller hvordan det går.
- Det er begge deler, jeg vil ikke slutte å drikke helt men absolutt på en skadelig måte. Men si vi skal feire noe så vil jeg kunne ta et glass vin eller to.
Jeg har også en kompleks ptsd som gjør meg mye stresset, jeg har kommet langt men er s3lvdestruktiv på enkelte plan. Føler det blir bedre når jeg drikker.
Jeg har også latent i familien en disponibel greie for rus.
Har spurt om parterapi men han vil ikke.
Jeg vil ikke nevne dette for jobben. Spesielt med tanke på at den er ny og fordi jeg jobber med rus.
Rustelefonen var kanskje ikke så sumt, takk :)
Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk avslag, jeg bare leste starten på brevet og kasta det…
Du sier at du snakker med en ruskonsulent, men ikke om problemet. Skjønner at du er redd for jobben, men må spørre: hvorfor du går dit hvis det ikke er til hjelp?
Hvis du drikker pga ptsd; har du noen gang fått bearbeidet problemet? Og har du snakket om dette med en profesjonell tidligere?
Videre, hvordan er det sosiale aspektet i livet? Høres ut som du bearbeider mye selv, og kanskje av den grunn finner mer trygghet i rusen. Får du noen gang snakket med noen når det er ille? Noen du kanskje kan betro deg til?
Jeg har fått hjelp til min ptsd, jeg er mye bedre enn jeg var for en del år siden.
Men jeg burde hatt noen å ventilere med, en profesjonell av type psykolog med spesialisering.
Alle som har vært innlagt pga. Rus får oppfølging av kommunen. Jeg møter min ca 1 gang hver 3-4 uke, neon ganger lenger dersom jeg må avlyse pga jobb.
En ruskonsulent skal ikke nødvebdigvis være en man snakker med dype ting om men de er en støttespiller hvis man trenger. Jeg tror problemet mitt her er at jeg er for stolt (for mitt eget veste) og samtidig redd for at det vil påvirke jobben min.
Siden jeg jobber natt begrenser det det sosialet litt. Men jeg møter noen hver uke, gikk en tur med ei venninne sist søndag. Men jeg er mindre sosial nå enn før.
Jeg føler jeg ikke lenger vil bruke venner som søppelbøtter så jeg vil derfor helle lempe problemer over på en profesjonell jeg ikke trenger å forholde meg til etterpå.
Jeg hadde ei bestevenninne, vi var som søstre, jeg snakket med henne om ALT, hun var psykolog i tillegg, men hun døde for 5 år siden mens jeg var på rusinstutisjon.