mann 25, ønsker å komme i kontakt med noen som har kommet seg gjennom frivillig rusbehandling - og hvordan veien videre har vært.
Hei. Jeg er en jente på 23 og har slitt med det som ville bli rusmisbruk, men som startet som selvskading fra 5 års alder. Jeg hadde en far som var alvorlig rusavhengig, til punktet hvor han var på gata. Jeg har fremdeles minne, til tross for at jeg var 2-3 år, å se han i rullestol, fordi han hadde tatt så mye at beina hans stoppet å virke. Så fort jeg lærte hva rus var ville jeg holde meg så langt unna som mulig. Men jeg fant andre måter å selv-sabotere. Å så fort muligheten kom i tenårene var bare ideen om fri en drøm. Jeg søkte rusen jeg sverget å holde meg unna. Det resulterte i en rotete tid, jeg ble tilbudt og prøvde stoffer, flere av dem ga null påvirkning fordi jeg var på medisiner som stimulerte samme områder i hjernen. Det brakte noe godt med venner jeg fikk, men alkoholen og rusen var aldri løsningen. Til slutt sto jeg der, år inn i arbeidslivet, utdannet, men med magesår fra bulimi og sprit, i et godt forhold, men med mareritt fra en som misbrukte meg. Full 3-4 ganger i uken. Det løser ingenting. Kan du trappe ned, gjør det, men det er helt håpløst å redusere. Om ikke for alltid, si for 2 måneder. Det er aldri de som har det bra med seg selv som bruker alkohol som løsning. Det er så viktig at du får pratet med noen. Lag en plan med en du stoler på. De tidene du er mest fristet til å drikke, eller kjøpe drikke. Be dem ringe deg rundt den tiden. Det kan være til stor hjelp. Jeg heier på deg!
Hvordan har det gått med deg?
Sterkt å lese dette. Takk for at du deler ❤️
Det har ikke bare gått bra, men jeg er åpen med familie og nære venner/kjæreste om hva jeg går igjennom. Tar det en dag av gangen. Snakker å med psykolog om det.
Ingen årsak. Det er et så tabu tema og de som står i det føler seg så skamfulle og alene. Det er viktig at det blir mer samtale rundt det, og at en alkoholiker kan være hvem som helst. Å ikke minst at det er viktig å se etter tegn i nære relasjoner. F.eks hvis en venn alltid blir for full å fest eller hele tiden vil dra ut å drikke kanskje både fredag og lørdag, eller starter å vorse veldig tidlig. Dette er bare noen tegn, men det er lurt å ta med seg. Så forhåpentligvis kan flere bekjempe det før det ødelegger alt, for det vil det dessverre gjøre til slutt, og da er det mye vanskeligere å gå tilbake. Tenker på alle som har opplevd eller opplever noe lignende. Stå på. Ikke gi opp.