Føler meg fastlåst. Evig runddans med depresjon/ensomhet og rus. Jeg kjenner at det ene forer det andre. Jeg sliter så jævli med snakke med fastlegen/psykiater om dette. Har delt noe av mitt rusbruk, men føler at de (helsevesenet) er mer interessert i å straffe enn å hjelpe. Jeg har barn og er redd for at jeg vil miste de om jeg legger alle kortene på bordet. Jeg ruser meg på alt og hver eneste dag, men hovedsakelig cannabis eller kokain. Jeg ruser meg fordi jeg er ensom og deprimert og jeg er det fordi jeg ruser meg. Prøver jeg en dag uten kommer selvmordstanker som føles ut som en knute i magen som ikke gir slipp før jeg enten tar liv av meg selv eller ruser meg mer. Jeg er så jævli lei av å bare eksistere og ikke leve… Jeg er også redd for om jeg legger alt på bordet så har jeg ingen sjanse til å drite meg ut. For jeg er veldig sikker på at jeg vil sprekke. Har ruset meg daglig de siste 3-4 årene. Bursdager, foreldremøter, jul, ferier. Jeg vil ikke men jeg klarer ikke å slutte. Er det andre som har vært igjennom lignende å funnet hjelp?
Husker du hva som fikk deg til å begynne?
Det er mulig at det fortsatt finnes folk i undergrunnsmiljøene som kan hjelpe deg med denne problematikken.
Det startet med samlivsbrudd og festing. Så gikk det over til daglig rus. Utsatte sorgen etter bruddet ved å konstant ruse meg. Nå er eksen gått videre og jeg har egentlig aldri gått igjennom sorgen. Nå gjør det bare så mye verre å se alle andre komme seg videre i livet imens jeg er “stuck” i en evig rus
Takk til alle som har svart meg her og pm’s. Dere bekrefter vel bare min misstanke om at å være åpen med rusbruken fort gjør vondt verre.
Jeg gikk til en psykiater et halv års tid før jeg turte å være helt ærlig. For å sette kontekst. Hen viste at jeg har lappen, men ikke eier bil. Så fort jeg nevnte at jeg slet med rusbruk var tema om jeg kunne disponere førerkort… Da stengte jeg meg og kort tid etter sluttet jeg å gå til hen.
Senere snakket jeg med en ny psykolog. Da var jeg lei å gå rundt grøten. La kortene raskt på bordet. Fikk da beskjed om at jeg trengte mer hjelp. “Noen må virkelig ned i kjelleren og miste alt før de kan komme seg ut av en avhengighet” også ble neste time avlyst og jeg fikk en “lykke til”. Jeg fikk sjokk og tok den beskjeden drit tungt. Jeg fikk det for meg at jeg skulle straffe psykologen ved å kjøre meg helt i kjelleren. Det endte med et daglig kokain kjør i en måneds tid. Sovepiller for å klare å sove og kokain når jeg sto opp for å motvirke sovepillene. Vet ikke helt hvor jeg skulle med dette…
For meg virker det kanskje som om NA er eneste vei for meg, men er redd for å dra dit.
Man blir litt håpløs. Føler at alt fokus blir på rusbruken mer enn selve grunnen til at man ruser seg. Jeg aner ikke lenger hvor jeg kan henvende meg for hjelp
Hvis vi antar at bruddet var grunnen så kan det jo høres ut som at du tar slikt ekstremt tungt. Hva tror du selv, har du en naturlig hang for rus eller er det mer pga bruddet? At om du løste litt opp i det emosjonelle rundt bruddet så kunne det gi deg motivasjon til å stoppe med rusen?
For et år siden ja. Jeg tok det tungt, men har akseptert det og gått videre. Samtidig så har jeg ikke kommet meg selv personlig noe videre. Cannabis hver dag gir ikke særlig personlig utvikling. Jeg vet jeg har en hang for rus. Det går igjen i så mye annet. Jeg gikk på antideppresiva, men de gjorde slik at psykadeliske rusmidler ikke virket. Så jeg sluttet å ta pillene. Når jeg skriver det her så skjønner jeg jo selv hvor dumt det høres ut, men det er virkeligheten og problemet.
Jeg tenker nå at det er siste gang, og mener det. Men jeg har fortsatt ikke klart en dag. I dag er siste dag før jeg er tom for cannabis og jeg har ikke planer om å handle mer. Bare sliter så jævli med å sove uten. Drømmer hele natten
Det høres ikke dumt for meg. Herre livet er for mye for både den ene og den andre
Det finnes behandlere med mer forståelse, som kan se forbindelsen imellom traumer og avhengighet/rusproblematikk. Jeg vil bare fortelle at det finnes dem som forstår og ikke bare dømmer, selv om det ikke alltid er lett å finne dem.