Hvordan kommer jeg meg videre i livet når alt bare er kjipt?
Hvordan klare å ha venner når jeg ofte ikke er venn med meg selv?
Hvordan få livsgnist, nok gnist til å bare fungere som ett “normal” menneske?
Her er mange spørsmål med ingen svar jeg ikke klarer å finne.
Er voksen mann på 35 år, har mistet alt av pågangsmot og gnist.
Har vært på “topp” i livet men nå er alt rast sammen, har ikke jobb lengere, har mistet mange venner siden jeg aldri klarer å ta initiativ lengere, mistet meg selv på mange måter.
Hva som jør at jeg er så trist vet jeg ikke egentlig, men har levd ett liv kan man si, på mange måter ett dobbelt liv.
Har en elsk for å ikke være meg selv, “selvmedisinering” i form av rus/alkohol.
Har prøvd å avslutte livet 2 ganger men klarer ikke det heller liksom.
Er drit lei av antidepressiva, har prøvd mange forskjellige typer opp i gjennom tia med bra resultat en liten periode.
Har vært til psykolog, har vært på samtaler med DPS.
Er også skummelt å snakke med lege da di tydeligvis ikke har helt taushetsplikt.
Sist gang jeg ropte om hjelp så jeg ikke skulle avslutte livet fokuserte di kun på at jeg brukte hasj for å sove, måtte overtale di til å ikke ta sertifikat ,ikke kontakte barneværn osv.
Dagens utblåsning? Sånn er det vær dag i mitt hode…
Å ha en idé om hva du vil mest er nok viktig. Ellers blir du bare drevet dit vinden blåser. Er det viktig for deg dette med å bare leve normalt?
Er rusfri nå og har vært det en stund.
Ingenting har gitt mindre mening som nå.
Alle år jeg har ruset meg har jeg fungert i livet bedre, har hatt mer initiativ å gi, gleden over å “leve” har vært mye større…
Leve normalt i den forstand at jeg orker å dusje, dra på butikken, ha noe å se frem til, ha en liten vennekrets, ha kontakt med familie, klippe plæn osv.
Ja det hadde vært fint å leve normalt.
Dette var noe jeg klarte når jeg “ruset” meg med å røyke.
Nå funker ingenting…
Du har greid å bli rusfri med alle sine mentale kostnader, og belønningen er å få det kjipere. Det er brutalt. Rusen som ødelegger gir deg den gnisten som du trenger for å ha lyst til ting. Det å få på plass noe gnist, uten å gå tilbake til rusen må være målet.
“Hvordan kommer jeg meg videre i livet når alt bare er kjipt?” Jeg tror svaret er dette; om du visste at det du gjør ville føre til mer gnist, da hadde du kommet deg videre. Når det er sånn at alt oppleves meningsløst, så ligger nok svaret, om det finnes, mer i hvordan du tenker om deg selv i situasjonene enn om akkurat hva du gjør.
Føler problemet er at den “gnisten” jeg leiter etter ikke finnes… uansett hva jeg gjør så føles det ut som at jeg mislykkes, kommer liksom ingen vei.
Nå er julen her og det eneste jeg klarer å tenke er mørke tanker, hvordan skal det gå nå som alt er så dyrt? Renta er doblet seg, matvarer og “matriell” man trenger i livet er blitt så dyrt, har ikke jobb så må bynne på AAP snart som gjør at jeg har enda mindre!
Har liksom ingenting å se frem til, sitter fast.
Du har en “elsk for å ikke være deg selv”? Er det det som har gitt deg gnist, tror du når du har ruset deg, at du blir en annen utgave av deg selv?
Føler at i den tia så fikk jeg en pause fra all bekymring og tankekjør, hadde værtfall mulighet til å “forsvinne” litt 🙂
Den “normale meg” som er nå er en stille, sliten,klein person uten personlighet…
Når jeg ruset meg var jeg mer den personen jeg ville være, men regler i samfunnet gjør at jeg ikke kan være sånn.
(Dette var noe jeg gjore aleine, ingen viste om det, satt aldri hos andre å jor dette, min samboer som jeg har hatt i 10år fikk vite om dette for 2 år siden)
Jeg kunne liksom være sånn som jeg ville, har prøvd det samme uten rus men det viser seg at jeg IKKE får det til…
Er flink til å gi andre råd og være støttende men følger selv aldri mine egne råd, rart ikke sant?
Jeg er så gla for at andre klarer å finne lyse i andre enden av tunellen, er nydelig å se og høre om di som klarer dette! Gleder meg til jeg evnt klarer å komme meg ut av rasteplassen min…
Rart med det. Det er nok ganske lett å se hva noen burde gjøre utenifra, derfor er vi alle mestere på den måten. Å kunne gå i skoene til en annen hadde vært svært lærerikt.
Høres litt ut som at om du fant andre metoder for å begrense tankekjøret, så kunne det vært en løsning. Om det er det rusen gjorde for deg. Det er nok ingen vits å benekte at rus tas av gode grunner og desverre så ødelegger det kroppen med tid og stund.
Det høres dog ut som at du hadde et svært disiplinert forhold til det, om kjæresten ikke merket det før etter 8 år!
Var ikke så vanskelig å skjule det egentli når det var kun sånn hun kjente meg, at jeg var sånn.
Hun bare ikke viste om røyken liksom, var ikke god stemning i heimen når jeg fortalte det.
Grunnen for at hun ble grinete var for at det ikke er lov, hadde det vært lov så hadde hun godtatt det siden jeg fungerte så bra som jeg gjorde!
Tok vare på hus,barn,jobb og økonomi uten problemer 👍
Dette er jo noe jeg bare gjorde etter ungene var lagt eller vis di var borte. Så ingen ble “utsatt” for å si det sånn!
Men va skulle være en annen metode istede før selvmedisinering?
Bor i Nordland og har min slekt og familie i Tromsø, var på besøk dær for å prøve å løfte humøret og kanskje få juleglede men resultatet va ikke som ønsket.
Klarer altså ikke se lyst på ting og det irriterer meg mer enn jeg kanskje vil innrømme!
Er jo ingen andre enn min egen feil føler jeg, hvor er det blitt av selvtillit? Hvordan booste dette?
Du virker veldig reflektert epleskrott, flott menneske! Menneskene i livet ditt er heldig som har deg ❤️
Så vi snakker kun om røyk, ja! Da har vi et etisk dilemma her, i og med at jeg er for medisinsk bruk av hasj. Om det kan gjøre så vesentlige ting for deg, så er det vanskelig å si at grunnen for å ta er dårligere enn grunnen for å kutte.
Dette handler om hormoner så jeg tenker på noe som endrer hormoner til det positive for deg i så fall. For meg har fasting vært et godt redskap. Det gjør noe hormonelt positivt for meg, det er jeg sikker på. Skal ikke legge ut om det her. Google og forsk, om det høres interessant ut!
Det var gode ord på en Juleaften ❤️🔥 takk for det, Nordmannen. De heldige i mitt liv kan nok også bli skuffet fordi jeg ikke alltid lever opp til hvor bra de synes jeg er, eller trodde jeg var. Ha en best mulig Juleaften
Det er jeg også for, syns det gjør underverker før meg! Har det vært lov så hadde æ jort det sånn som før 🙂
(Kan hende det går tilbake til som før vis dette sinne skulle fortsette mye lengere)
Trenger pausen fra livet da livet er for mye for tiden… Tyr til mye alkohol istede og dette har jeg mindre kontroll på enn røyking. Så for min del så er ikke dette bedre enn før med røyking.
Føles håpløst ut… 😞
Det er nok neppe bedre for kroppen med mye alkohol, men det er den politisk korrekte måten å ruse seg på. Og den rusen gjør deg åpenbart ikke glad.
Så du har vært uten røyk i 2 år? Det er med andre ord ikke kroppen som må lære seg å bli “glad” på egen hånd etter så lang tid? Gjenopprette kjemien?
Er vel litt under ett halvt år siden jeg slutta…
Er vel kanskje en generelt nedstemt type, har som jeg skrev tidligere levd ett liv før med myw motstand…
Nei er ikke bra, mindre kontroll og mindre muligheta t å gjøre ting dær man ikke blir avslørt…