Det eneste jeg tenker på er at jeg vil dø

Det høres sikkert fælt ut, men jeg har ingenting å leve for. Ikke en gang familien min.. jeg er glad i dem, men samtidig er jeg så skuffet og sint for at ting har vært, og er som det er……. Med rusproblemer, utroskap, løgner og ustabilitet………

Jeg har forståelse for at folk kan slite og at det ikke er enkelt for folk å ha rusproblemer eller andre problemer, og at noen ganger er det kanskje «enklest» å lyve (tydeligvis).
Men det er ikke lett å være pårørende heller. Eller en del av et sånt «miljø», om det kan sies slik.

Jeg har isolert meg lenge, for finner ingen vei i dette dritet.
Det eneste jeg tenker på er døden. Det hadde vært godt å bare kunne sovne inn i natt, uten å våkne igjen.

Dette hørtes veldig vondt ut. Hvis du vil snakke bare si ifra. Klem

Vil du fortelle mer om hva du kjenner og hva som plager deg? Er det folk rundt deg som har rusproblemer og andre problemer, og som har skadet deg eller påført deg smerte pga. det? Beklager hvis jeg ikke forsto det fra meldingen din.

Det finnes andre folk, det finnes andre ting man kan gjøre også, man kan gjøre seg selv godt. Det å beskytte deg selv fra skadelige miljøer eller folk, og isolere deg fra meg, er bra, men det å isolere seg fra alt og alle andre, er jo ikke godt for en.

Du fortjener også å få omsorg og hjelp, og ikke bare være pårørende til andre som sliter.

Hva annet kan du gjøre for deg selv i dag, for å slappe av og få ro? Du trenger ikke å gjøre annet enn noe som er godt for deg, noe som du liker.

Og ikke la de andre få ødelegge alt for deg. Det finnes så mye annet her i livet og i verden.

Du har lov til å være sint, skuffet og lei deg, at du kjenner på. Du kan rase og skrike for hvordan ting har vært. Få det ut. Sett grenser for deg selv. Ta vare på deg selv, og ikke bruk energien på andre som sliter. Bare gjøre det du trenger. Gi deg selv ro.

Det ble veldig kaos i tankene i natt. Og tankene blandet seg veldig med ting fra fortiden. Jeg har ingen rundt meg nå som sliter med rus (ikke som jeg vet i hvertfall). Men hadde flere familie/slektninger med alkohol- og rusproblemer.. som også sto meg ganske nært.. en av dem hadde visst misbrukt piller fra lege også (men dette fikk jeg ikke med meg, det var nedkommende selv som fortalte det flere år etter, og vi bodde under samme tak)..

I min ungdomstid brukte jeg masse energi på å liksom «redde» folk med diverse problemer (ofte problematiske folk, som drev med rus og kriminalitet og hadde atferdsproblemer- om jeg kan si det slik). For meg ble dette «meninga med livet», på en måte.
Jeg hadde (og har fortsatt) en del psykiske utfordringer selv. Men det har jeg liksom ikke blitt klok på..

Vet ikke helt hva jeg vil fram til med dette.. og hver gang jeg begynner å snakke om «hvordan jeg har det» så er det så mye som dukker opp, at det blir kaos.. ting fra barndommen. Ikke bare ting jeg har opplevd, men ting jeg har sett eller fått vite osv. og at flere folk rundt meg liksom har vært uærlige om ting, vært utro flere ganger (ikke mot eller med meg, med feks mot moren min).

For å nevne noe…..

Helt ærlig vet jeg ikke hvordan jeg liksom skal ta vare på meg selv, for jeg har ikke noe spesielt som jeg liker å holde på med.. samtidig kan jeg like forskjellige ting, men det er alltid noe som «mangler» eller som gjør at det kjennes meningsløst ut, så greier ikke holde på med samme ting i lengre tid av gangen…

Takk for utdypingen din.

Det er ikke lett når ting blander seg sammen på den måten, og følelser og minner tar over, men det er bra at du forsøkte å sette ord på det.

På meg høres det ut som du har ting å bearbeide fra tidligere. Slike opplevelser kan sette seg, og når man bruker tid og energi på andre, for å prøve å redde eller hjelpe dem, så blir det jo ikke så mye plass over til en selv, og til å finne ut hva som er godt for en, eller hva en selv vil med livet.

For meg var da også meningen med livet å være der for andre, at jeg tenkte at jeg måtte hjelpe alle andre først, før jeg kunne hjelpe meg selv, men det tar jo egentlig aldri slutt, og man sliter seg ut på det hvis det er folk man er nær som ikke vil gjøre noe selv for å få det bedre.

Det beste man kan gjøre er å prøve å gjøre godt for en selv. Det kan da være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem når man ikke er vant til det. Jeg skjønner at ting kan føles meningsløst, og at det liksom ikke forandrer på ting, men jeg kan love, at småting, små gode ting man merker eller gjør for en selv, i det lange løpet kan forandre på hvordan man føler det om seg selv og hvordan man har det med seg selv.

Jeg syns selv at det beste å begynne med, er å bruke sansene til å kjenne etter - er det noe som føles godt å ta på eller kjenne på? Noe som man liker å smake på eller lukte på? Hva liker du å høre på? Jeg oppdaget for et eksempel at lyden av steiner som blir kastet i vann, er en tilfredsstillende lyd for meg, også raslingen av løv.

Jeg tror at folk flest tror man må gjøre så mye for å ha det bra eller ta vare på seg, eller for å ta bort det som er vondt og vanskelig, og jeg tror det selv, men så lærte jeg at så lenge man i et øyeblikk kan kjenne at noe er godt, så er det godt akkurat da, og at disse små øyeblikkene gjør livet gradvis litt og litt bedre og lettere. De sier at det er nok med 30-sekunder, det å kjenne på eller tenke på noe godt i 30-sekunder, for å skape et nye gode baner i hjernen.

Jeg følte selv også før at alltid noe manglet, og jeg var på jakt etter det, at noe eller noen skulle gi meg det jeg manglet, men ble alltid skuffet, pluss at det var veldig slitsomt med den jakten. Men så er det nå som jeg har funnet det inni meg, at så lenge jeg har meg selv med meg, så har jeg det med meg. Jeg trenger da selvsagt andre ting og andre folk også, men ikke slik som før, jeg trenger først og fremst meg selv. Den tryggheten innvendig er den beste følelsen. Det har da tatt lang tid å komme hit, men det handler egentlig bare om å behandle seg selv med forståelse, omsorg, vennlighet og tålmodighet.

Jeg vet at det kan virke helt umulig, og vanskelig å tro at ting vil kunne forandre seg, men det kan det. Inni deg finnes svaret på hva som er viktig for deg, hva du lengter etter, hva du ønsker deg for deg selv og hva du trenger.