Jeg er 38 år nå… Jeg ødela ryggen i jobben, og latterlig nok ble det ikke registrert som arbeids-skade, i MANGE år jobbet jeg med skaden min…Da nav ville for en hver pris ha meg ut i jobb igjen, helt uten forståelse for skadene jeg har…Og ingenting ble innrapportert fra arbeidsgiver… Etterhvert måtte jeg starte på sterke sterke morfinstoffer via legen for å i det heletatt klare å være oppreist… Det utviklet seg til selv-medisinering, så til avhengighet og misbruk… Jeg sklei helt ut, starta å ruse meg hardt… mista jobb, hus, forlovede, livsgnist, mental helse, fysisk helse… men etter lang tid søkte jeg hjelp, å er nå rusfri… Men sliter enda med ringvirkningene av livet jeg har levd… Jeg har gjeld, jeg eier ingenting, jeg har ingen utdanning… Jeg er ensom hele tiden… Jeg har begynt å tenke på å ta mitt eget liv hver dag… Jeg ble onkel for første gang for 2 år siden, å ble det på nytt i fjord… Nå i Januar blir jeg det atter en gang… Jeg føler meg såååååå ensom, så fortapt, som verdens største taper… Jeg ble ufør pga skaden og rusbruken… Og sitter nå hver dag uten penger, jeg har sjeldent mat… ALT av penger jeg får går til kreditorer, husleie, strøm og livsopphold-- JEG ORKER IKKE MER!!! Føler Nav har sviktet meg totalt… Jeg skulle vært tatt seriøst, å blitt behandlet for skaden uten å måtte tvinge meg selv sterkt medisinert ut i jobb for en hver pris… Men det er ikke sånn NAV funker… Jeg gir snart opp… Hadde det ikke vært for onkelbarna mine, og familien min generellt, pluss at jeg er troende å ikke vil havne i helvete… så hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden… Så da sitter jeg igjen med tanker om å bare kjøre på, bli superkriminell å tjene inn alle pengene jeg har tapt på det jeg føler jeg har blitt tvunget igennom av staten… Men det er vell ikke lurt… MEN JEG ER DESPERAT::… HJEEEEEEEEEEEEEEEEELP MEG!
Til å holde ut livet?
Jeg tenker at det kanskje er det du ønsker hjelp til?
Alle, arbeidsgiver,nav, kanskje legen, har jo sviktet deg her. Du har ikke fått den hjelpen du trengte/burde hatt.
Trenger du noen å snakke/skrive med?
Jeg trenger mer enn bare å snakke med noen… Men å snakke med noen er fint det… det demper den akutte smerten man sitter med… Men i morgen er ting like ille igjen… Sånn er det jeg oppfatter det ihvertfall
Ja det tenker jeg også. At du trenger noe mer enn noen å snakke med. Og at det å snakke med noen kanskje hjelper på ensomhes følelsen, men du får jo ikke mer penger. Eller oppreisning (gjerne økonomisk kanskje) for det du har været igjennom med Nav og arbeidsgiver.
Her skulle jeg ønske at jeg kunne skrive noe oppbyggende, noe klokt. Noe som kunne være til mer hjelp liksom…
At du i det heletatt skriver noe som helst er mer enn de fleste gidder! Så ikke tenkt på det… du er gull verdt!