Jeg har nylig kuttet ut rus, er nå 2,5 måned siden avsluttet etter nedtrapping på psykiatrisk avdeling.
Jeg har hele livet likt meg best for meg selv, og brukte rus for å orke / ha lyst / klare å forholde meg til andre, i jobb sammenheng og privat.
Jeg flyttet hjem til min far 3 måneder før jeg fikk hjelp til rus slutt. Jeg valgte såklart å være åpen om dette for å være respektfull og fordi jeg ikke ønsket å finne på unnskyldninger osv i tiden som jeg er i nå. Jeg er utrolig takknemlig og glad for all støtten jeg får, det er ingen selvfølge når det har vært rusmisbruk.
Jeg har nå ordnet til hverdagene, jeg hjelper til med gårdsarbeid på formiddagen og trives godt, kjenner meg klar til å jobbe så snart jeg kan få lov til det. Ettermiddagen så spiser jeg med min far og vi går tur sammen, ellers sofa med tv titting.
Som forventet så er jeg kraftig deprimert nå og det er bare sånn det er, så jeg klarer ikke å gå ut å skaffe venner, drive med hobby osv.
Jeg blir ekstremt utslitt av å ha så å si ingen tid for meg selv, der jeg kan bare være uten å måtte ta hensyn til noen rundt meg. Flyttet nylig pc’n til soverommet og det var helt supert å faktiskt spille når jeg bare var for meg selv.
Jeg er klar over at presset jeg føler på av å være i samme rom som andre ikke er logisk, når jeg for eksempel får dårlig samvittighet for å ikke synes det er gøy å se på tv eller for at jeg ikke sier noe, selv om jeg ikke har noe å si.
Mitt ønske om å være alene er noe folk i mitt liv alltid har reagert på, og jeg forstår at det blir reagert på nå.
Men jeg jobber allerede med mye som kommer med å bli rusfri, jeg klarer ikke å se det som smart å presse meg selv til å laste som om jeg trives blandt andre, da det presset var med på å motivere meg til å starte med rus.
Jeg er forberedt på at alle psykiske plager kommer tilbake for fullt, og at jeg må finne andre mestringsstrategier.
Så jeg lurer er det smartest å eksponere meg selv 110%?
Er jeg bortskjemt som ønsker å ha det noe godt med meg selv i denne tiden?
Hvordan kan jeg ta valg for meg selv uten å skape urolige tanker hoss de rundt meg?
Ønsker kun å ikke såre andre og likevell ha d noenlunde ok en dag.
Takk.
Hei. Gratulerer med valget og dine første 2,5 måned som rusfri! Godt jobba!
Du sier du var på nedtrapping/avrusning. Var det utelukkende nedtrapping og avrusning eller var det noen form for terapi, kartlegging av eventuelle diagnoser osv?
Bare spør fordi min erfaring er at det er gjerne flere årsaker til at man begynner å ruse deg. Og det kan godt være at det med å forholde deg til andre var en av årsakene til at du begynte å ruse deg, men det ville vært overraskende om det ikke er flere og mer personlige årsaker. Disse er ikke så lett å få oversikt over, spesielt hvis man er alene om å finne de. Vi mennesker har utrolig mange og kreative måter å selvmanipulere og lure oss selv på.
Uansett. Jeg skal ikke henge meg opp i din historie og alt slikt. Selv har jeg vært godt ute i ruslivet tidligere og lagt alt det på hylla for noen år siden.
Det jeg har gjort er å være helt og holdent åpen til de jeg har valgt å ha rundt meg. Og jeg har utelukkende gode erfaringer med det. Den eneste jeg kan ha problemer med i den forbindelse er min mor. Vi har naturligvis en lang historie sammen og hun har sine kontrollbehov og alt som hører med, noe som kan være en veldig stor utfordring. Men, jeg bor ikke sammen med henne, så det går fint.
Kanskje du rett og slett kan være helt åpen om dine behov? Si at du har behov for egentid og alltid har kjent at du trives best i ditt eget selskap. Også kan det være lurt å ransake ditt indre i om du selvmanipulerer deg til å skape muligheter for å oppsøke rus igjen. Dette sier jeg ikke for å være dømmende, men som sagt så er hodet voldsomt dyktig til å lure oss. Jeg tenker ihvertfall at det vil være store fordeler med å ikke isolere deg helt og holdent.
Også vil jeg anbefale deg å si høyt til noen hvis det dukker opp noen russug og rustanker. Slike tanker er helt naturlige, men det er stor hjelp i å ikke holde de hemmelige.
Du skriver at du jobber med mye som kommer med å bli rusfri. Tenker du på de personlige arbeidene med å holde deg rusfri og forandre rutiner osv. Eller har du noen du arbeider med som hjelper til i disse prosessene (ruskonsulent, dps, ambulerende team, eller andre varianter av slikt)?
Uansett da. Mine korte svar og erfaringer er :
Så jeg lurer er det smartest å eksponere meg selv 110%? Ja. Vel og merke dersom du har tillit til de du velger å dele det med.
Er jeg bortskjemt som ønsker å ha det noe godt med meg selv i denne tiden? Nei. Det er helt naturlig å ha individuelle behov. Og du har full rett til å ønske deg selv godt og gjøre det du har behov for og det som gjør deg godt.
Hvordan kan jeg ta valg for meg selv uten å skape urolige tanker hoss de rundt meg? Det vil normalt sett være gjennom det første spørsmålet ditt. Være ærlig om dine behov. Også er det sånn at du har ansvar for DEG. Og hvis du sier ærlig og åpent hva du har behov for og hvorfor så har du gjort det du kan. Hvordan andre tar imot dine behov og hvordan de tenker, føler og reagerer på det er IKKE ditt ansvar.
Noen ganger blir andre såret og bekymret uansett hva man gjør. Og sånn er det bare. Anbefaler deg å sette deg selv først i ditt eget liv og ta deg selv og dine egne behov på alvor. Et liv hvor alle valg tas med utgangspunkt i å ikke såre andre høres lite sunt ut.
Vil også tipse deg om aa/na møter hvor du kan ta deg en tur og treffe andre som går den samme veien som deg. A-larm møter er også et slikt tilbud med en litt annen struktur. I tillegg er det bra å ha noen som kan hjelpe til med å finne ut av mulighetene du kanskje trenger og har godt av. De aller fleste kommuner har ambulerende team som kan kontaktes. Dette kan du søke opp og finne ut av ved hjelp av google. Søk på “rus og psykiatri i x kommune” så burde du finne frem til et nummer å ringe.
Ønsker deg alt godt på veien videre i en rusfri tilværelse.
Mvh lykkelig rusavhengig i tilfriskning
Du kan ikke kontrollere hva andre tenker om deg uansett, så dette er ikke noe å bry seg om.
Fantastisk at du har blitt rusfri.
Men hva alle tenker eller mener om deg. Om det kommer ned til hvordan du ser ut ift utseende, klær du bruker eller lignende. Til syvende og sist handler det om at du er DU.
Dagens samfunn er så fucka som det er mulig å få det. Men drit i hva andre tenker om deg, sier om deg bak ryggen din. Men hvis det er snakk omdirekte personangrep mot deg som person, da må du ikke være redd for å si ifra.
Du vet selv hva du har gått gjennom, og du har klart noe veldig mange ikke klarer ved å bli rusfri. Men fortsett på det gode sporet og ta tiden til hjelp!!