Hei, jeg er veldig i tvil på om jeg skal møte opp i rettsaken til overgripern min. Det er en tilståelsessak slik at jeg er ikke pliktig til å møte for å forklare meg selv eller noenting. Det er au lite sannsynlig at han må forsvare seg selv eller si noe. Advokaten min sier at han iallfall får 6måneder men vi skal prøve å gi han 1år. Jeg var under 15 når det startet og han var over 35. Det holdt på i noen år men etter jeg fylte 16 var det jo ikke ulovlig. Bare for å gi litt basic facts om saken. Det har altså ikke noe å si for saken om jeg møter opp eller ei. Hvis jeg skal møte må jeg reise til hans hjemby hvor jeg da sover hos hans sønn og eks kone (vi er gode venner) og hans sønn blir da med meg i rettsaken. Jeg fokuserer veldig på hvordan jeg fremstiller ting for overgriper. Ved å ikke møter viser jeg at jeg ikke bryr meg nok til det men han kan au da tenke at jeg ikke tørr eller at jeg er helt raknet sammen. Noen av hans familiemedlemmer/venner som ikke er på «min side» kommer au sannsynlig til å være der (fokuserer ikke så mye på det) Ved å møte kan jeg vise det nye utseende mitt og at jeg fortsatt er venner med hans sønn, at jeg lever egentlig. Jeg får au en bekreftelse på at dette faktisk har skjedd. Noe som bare er ønske tanker er, det hadde vært så godt å vise at jeg kan få folk på egen alder. Jeg har nettopp begynt å bli kjent eller date en fyr litt og det å ta han med dit hadde tatt kaka ass. Men tror ikke jeg vil blande han inn, han vet ikke noe om det. Jeg er litt irritert på systemet selv om jeg forstår en del av hvorfor ting blir gjort på den og den måten. Han får 25% redusert straff for å tilstå og samarbeide med politiet, rettsaken som egt skulle gå i min hjemby ble flyttet til hans hjemby for at det sku være enklere for han å møte opp, datoen på rettsaken ble au satt lengre vekk ettersom han sku få møte opp med en bedre advokat, osv. 6 måneder i bytte mot flere år av mitt liv. Jeg er redd for å angre på valget mitt. Håper vel egentlig at noen kan komme med noen meninger/råd på valget jeg har i vente. Ting er veldig komplisert og innviklet, for å ikke gjøre det ekstremt langt ender jeg det her. Takk på forhånd
Er det ingen som har noe tanker, meninger, råd eller svar?:(
Hei! Så utrolig trist å høre din historie. Det jeg merker med det du forteller er at du baserer i min mening altfor mye av valget ditt på hvordan valget ditt vil bli oppfattet og ikke hva som er best for deg for å komme deg videre i livet. Hva overgriper mener, tenker eller føler om ditt valg er ihvertfall ikke noe du skal bry deg om f*** han. Selv om denne beslutningen virker som om den er helt avgjørende å gjøre riktig så er det nok ikke det. Vi mennesker tar både feil og riktige beslutninger hele tiden og lever videre. Ta det du tror er aller best for deg og lev videre. Jeg har troa på at du kan komme sterkere ut av dette, selv om prosessen blir lang og skikkelig tøff. Lykke til!
Tusen takk for svar, var en fin påminnelse☺️
Jeg ville dratt dit og prøvd å gjøre straffen hans så lang som mulig. Forklart i detalj hva slags horribel og grusom person han er, og bedt retten inderlig om å straffe han så hardt det går.
Jeg får ikke sjansen til å si noe og etter loven så skal han bare minst få 6måneder🥲 helt ærlig så angrer jeg på å anmelde
Da ville jeg latt vær. Bare prøve å glemme det. Det er groteskt hvordan den norske stat behandler overgrepsmenn med pusehansker og mer respekt enn ofrene blir behandlet. Ikke kan man plastre trynene dems offentlig heller, man må jo passe på og verne om rykte og renome til voldtektsmenn og pedofile!!🤢
Vet enda ikke hva jeg ender opp med å gjøre men helt enig med deg i hvordan de behandler de pedofile. Jeg har liksom lyst å vise han at jeg forstår hvem han er nå, at han ikke kjenner meg lenger og ikke lot meg knekke. Samt vet ikke om jeg «gidder» ikke fordi jeg ikke bryr meg men… skal jeg fortsatt gidde å ta stilling til han hvis det gir mening
Takk for svar btw!
Gir absolutt mening og jeg skjønner deg veldig godt. Kanskje heller bli hjemme den dagen og prøve å lage en så fin dag for deg selv som mulig?☺️