Jeg er gutt 17 og slutta på vgs fordi jeg ble banka på skolen. Jeg har siden det sittet på rommet mitt i ca 3 måneder nå. Jeg foretrekker å være borte fra skolen men det er jwli ensomt. Jeg føler at ingen egentlig liker meg. Faren sa at han ville ha meg ut av huset så fort som mulig. Det er vanskelig å forklare men jeg greier ikke å føle kjærligheten fra moren min eller andre nær meg. Jeg hadde 1 kjæreste og hun slutta forholdet fordi jeg var så jwli usikker. Vær gang jeg prøver å snakke om det føler jeg meg elendig
Det er veldig leit å høre at du har det slik. Å sitte på rommet sitt i tre måneder blir veldig trist og ensomt.
Dere tok det ikke opp med skolen, at du ble banka opp der, eller anmeldte det til politiet? Skolen har en plikt til å sørge for at alle har det trygt på skolen, og du hadde det tydeligvis ikke.
Du skriver at du ikke greier å føle kjærligheten fra moren din eller andre nær deg. Har du greid det tidligere? Når man ikke har det godt og trekker seg unna verden, så kan man også ofte skru av følelsene og miste kontakten med seg selv. Det er også noe med at man trenger å få kjent på og få ut de vonde følelsene, få vært lei seg og få omsorg og trøst f.eks., for at man igjen skal greie å få føle de gode tingene.
Jeg skjønner at du føler deg elendig hver gang du prøver å snakke om det, det er fullt forståelig og naturlig at du gjør, for det er jo en veldig vondt situasjon, og vondt at kjæresten din i tillegg har avslutta forholdet. Særlig når det var av en slik grunn.
Det som er med vonde følelser og sorg, er at de trenger å få komme ut, for hvis man bare holder dem inni en, så forblir de der. Det kan føles så vondt å snakke om det og kjenne på disse følelsene, men det er det som er veien fremover. Det som da også er viktig, er at man gjør gode ting for en selv.
Det finnes løsninger på dette.
Jeg skjønner at det føles ut som en god løsning å være borte fra skolen, men jeg tenker at du da også på en måte straffer deg selv for å blitt behandlet dårlig på skolen, og det blir jo feil - det er jo dem som har gjort det mot deg, som burde fått en straff eller ta konsekvensen av at de gjorde dette mot deg, mens nå er det du som gjør det.
Det jeg tenker, etter å selv ha hatt det ikke bare bra på skolen og sånn, er at for sin egen del kan det være bedre å gå på skolen og få fullført den, selv om det er dritt, for da har man gjort det, og man har ikke ødelagt for muligheten sine senere. Noe som kan virke som er god løsning på kort sikt, kan skade en på lang sikt, og det tenker jeg at det å slutte på skolen og isolere deg er. Det er mange som isolerer seg etter at de opplever noe vondt og sånn, og det er en naturlig reaksjon for man vil jo beskytte seg selv, men det ender faktisk bare med at man skader seg selv. Du merker det jo selv, at det er ensomt og ikke godt for deg, og det er bra du merker det.
Hvis ting føles uoverkommelig, så er mitt beste råd og ta små skritt, for så lenge man tar et steg av gangen, så kommer man seg fremover. Det kan føles ut som man går bakover igjen, men et skritt frem, er et skritt frem uansett.
Du har da tatt et veldig bra steg med å skrive her og begynne å åpne deg noe om det, det viser også at du ønsker å gjøre ting for deg selv som vil gjøre at du får det bedre, og det er veldig bra.
Det første jeg egentlig ellers ville anbefale deg, er å ta en tur ut, den turen var så kort du bare vil, bare du tar en tur ut. Å gå ut en liten tur hver dag er en bra ting å gjøre, da føler man iallfall at man er ute blant folk i den virkelige verden, og nå på våren, når det blir lysere, varmere og finere vær, er det også gjerne lettere å komme seg ut. Du trenger ikke å føle deg bedre selv om du går ut, det kan også være at man kjenner på de vonde følelsene da, men det er bra uansett hva du kjenner på. Å ha et mål om å komme meg ut en tur hver dag, er noe av det beste jeg selv gjør for meg selv. Det er ikke alltid jeg greier det, og det går bra, men det viktigste er å prøve om jeg kan greie det.
Har du noen du har likt å være med før, eller ting du har likt å gjøre som er utenfor huset?
Hei.
Kan du ikke begynne på selvforsvar kurs etc? Så du slipper å få juling uten å kunne forsvare deg.
Første jeg tenkte på.
Du burde tilbake på skolen fordi det er superviktig å være en del av noe. Mest for din eget mentale helse.
Hilsen en som har vært totalt isolert i over 10 år.
Det vil du IKKE.
Det kan jeg love deg. Da kommer demoner og troll.
Prøv å finn din indre kriger og komme deg tilbake på skolen
Hei, jeg er også en på (snart) 17 som har sluttet på VGS, av andre grunner. Jeg skjenner meg igjen på å være ensom. Om du vil kan vi prøve å bli venner! Jeg dømmer ikke, og skjenner meg igjen i å være usikker. Jeg kan hlre på om du vil snakke om det, eller vi kan snakke om hva som helst.