Ensomhet snart død

****Sitter her alene, uten mat , uten penger , uten venner og uten livsgnist mer… Sitter her på dag 8 uten at NOEN har snakket med meg eller brydd seg… Jeg har sovet så mye jeg overhode kan… Jeg går på metadon, så lang søvn får jeg ikke uansett… Så er det jo så mange fine ting som holder meg våken som f.eks Gjeld , usikkerhet, ensomheten, savnet og sorgen… . … Folk rundt meg har kommet over en del penger i det siste,… å se de KOSE seg med fest, morro og generellt koser seg, når jeg sitter her å spiser tørt brød med ost uten smør og drikker vann me gjeld uten å eie noen ting etter dårlige valg i ruset tilstand i 20årene er ikke så veldig kult… men jeg har kun meg selv å takke… DUM OG ENSOM , det er meg…

Hei Lotus36,
Vondt å lese innlegget ditt - og jeg forstår det er en hard kveld.

Vi kan prate hvis du vil? (men må advare om at jeg i går fikk begrenset med meldinger, så plutselig kan det hende jeg ikke får lov itl å svare mer…)

Har du prøvd å ringe hjelpetelefonen ? Ringte den selv tidligere i dag, og han som jeg fikk snakke med da var veldig behagelig og god å snakke med. Så vil tipse om det

Takk for svar… Jeg er nok ikke personen til å ringe noen å sitte å snakke om mine problemer sånn… Jeg føler lissom at folk ikke bryr seg en meter om hva jeg snakker om eller om meg, så jeg har ikke troen på det personlig viss du skjønner… hva som funker for andre, funker kanskje ikke for deg… individuelt vettu… Men takk for tipset ihvertfall =) Jeg vet ikke hva jeg skal si i forhold til hva jeg sitter med, me tanke på mental helse og hva meg angår… Vil takke deg for at du tilbyr å prate… Det hjelper alltid å snakke med noen når man sitter sånn som meg nå… det vet jo jeg å ;) Men vil ikke være til bry for deg heller… Livet mitt er ganske så kompleks så jeg sliter noen ganger å ordlegge meg rett så historien jeg forteller kommer frem rett… Alt i alt så føler jeg meg rett og slett til bry for hele verden… å føler den lille plassen i verden jeg “okkuperer” er for stor for de fleste… Jeg hører ikke til her. Sjelen min vil IKKE være her i den menneskelige formen… Men samtidig så vil jeg ikke dø heller… Etter jeg ble nykter, så har jeg holdt meg HELT borte fra det gamle miljøet… men jeg sliter HARDT med å finne nytt miljø eller noe som helst tilhørlighet… Jeg har sittet hver dag de siste 2 ukene nå, å tenkt og filosofert over hvordan ende dette på best måte… Men jeg finner ikke ut noe… Er det meningen at jeg ALDRI skal bli gla så får nesten døden bli valget.

Hei, Lotus36.
Vondt å lese. Skjønner at det må være vanskelig å finne et nytt og sunt miljø etter at du har vært lenge i et dårlig. Det er i alle fall veldig godt gjort å komme seg ut av det dårlige miljøet! Bra jobba!
Det tar jo tid å bygge nye relasjoner, og to uker er ikke lang tid. Kanskje er det bunnpunkt akkurat nå, og når i tillegg andre folk du kjenner har penger til festing, så er det jo lett å føle seg utafor. Men dette trenger ikke å vare. Det kan bli bedre. Det er mange folk rundt i samfunnet som bryr seg. Jeg kjenner deg ikke, men jeg kjenner at jeg håper inderlig at du ikke gir opp, og at du finner noen du klarer å stole på, noen som er bra for deg. Det å åpne seg for andre er en måte å bygge relasjoner på. Prøv å finne noen ting du liker ved deg selv og hold litt fast i det. Ja, du har tatt noen dumme valg, men det betyr ikke at du ikke har rett til å være her. Du har like mye rett som alle andre og du opptar ikke plass. Du hører til i verden akkurat som vi andre som lever her og nå. Jeg ønsker deg alt mulig godt. Lykke til! Klem

Tror du misforstår… jeg har sitti aleine, helt uten kontakt med noen på 2 uker… jeg har vært alene og ensom i snart 3 år etter rusen miljøbytte

Men tusen takk for varme ord. ❤

Forstår deg godt… Nesten ute av miljøet selv. Og har en venn som har fått kreftdiagnose og kun har få uker(/håper mnd) igjen. Ingen tar kontakt… Og tar noen kontakt er det for å finne på ting som koster… Som jeg ikke tar meg råd til.

Sinnsykt vannskelig å få venner i voksen alder… Du må gå tilbake til de få vennene du hadde som yngre, og som ikke ruset seg, og det er tøft… Spesielt uten å ruse seg ! Jeg er også på en dag nå som er TUNG! Har prøvd selvmord før, men er ikke tøff nok… Eller var ikke… Svar her så kommer man heller ikke i kontakt med noen… De svarer etter noen timer eller dager, og da er jo ikke jeg her…
Noen har prøvd å hjelpe, men tidsforskjellen gjør at dette ikke fungerer… Det er ingen som kan chatte når man har det tungt. Og “chat muligheten her” fungerer på kø, så man opptar andres tid, om man skal legge ut…

Jeg prøver med hobbyer… Prøver og prøver… Sjakk, spilling (ikke om penger borsett fra Lotto). Og virker som Lotto er eneste redningen… For med penger kommer muligheter, og da er det lettere å være sosial og få venner… Gå ut å spandere middag på noen, eller en drikke (trenger ikke være alkohol), men de med penger har MYE enklere med å være sosial.

Nå skal jeg lukke meg inne igjen… Legge meg i senga å se på TV i håp om å sovne. Ordnet økonomien, ved å bruke alle mine ekstra penger på inkasso… Ventet noen mnd, fikk ett lite lån som jeg har nå, og mye av mine ekstra penger går dit… Om 8 år er jeg gjeldsfri, så kanskje jeg da kan få meg ett liv.

Så vi er flere i samme båt ihvertfall. Lykke til, og håper det er lysglimt innimellom… Det er mye mer tyngre tider enn gode tider her i livet, så man må klamre seg fast til de få gode stundene… Når man tar en kald på sommeren, de få gangene man treffer hyggelige folk… Må tørre å gå ut døra desverre, og det er veldig tungt - ihvertfall for meg. Nettet er stedet jeg holder til for å være “sosial”