Hei
Eg sitter veldigt fast og vetsje ka eg ska gjør. Eg har prøvd å henge megselv, men eg får de ikke til de gjør forferdeligt vondt, eg har prøvd noen få ganger men de barre går ikke for meg, eg vet at hvis man henger segselv sikgeligt så skal de kunne gå på noen sekunder men eg skjønner ikke hvordan de skjer de gangen eg prøvde var de rundt et halvt minutt før eg ikke greide mer. Eg har tenkt på diverse Andre methoder men alt virker mer forferdeligt.
Mamma og lærer masser noe jævligt om å ta læreplaseen eg har blitt offret men eg vil ikke gå ut I lære og de er så sykt plagsomt og høre masset derers så mye, eg vil egetligt barre vær dø. De snakke altid om ting som “penger” eller “hvordan skal du leve” men eg hakke tenkt å leve, de tvinger meg til å svare neste uke men eg har ikke lyst til å si ja men hvis eg ikke sier ja blir de sur på meg, eg hadde ønsket eg fikk til å ta livet som eg slap alt dette opp de andre, eg angre på å søke lære plass og, eg gjor de barre fordi lærer presset men eg visste jo eg ville ta livet lenge før, men eg søkte fordi eg trodde ikke noe sko komme fra de, men når eg gikk jo inn i bedriften så faen elsket de meg på sekundet nesten jævlig plagsomt egetligt
De e også så plagsomt me de at uansett kem eg hadde spurt hadde alle sakt de samme “HaR dU PrØvD Å sNaKKe Med NoEn oM dEt?” Som om å snakke hadde endret noe. Eg har snakket med diverse “hjelpe” linjer sånn 116123, men de gjør jo ikke noe av verdi barre sier drit og dra også skal jeg sitte og la dem tro at de faktiskt gjør noe for meg med derres falske empathy, også når de faktiskt blir noe form for snak leder de aldri til noe som helst ingenting endret alt de samme
Eg har null tro på at noe form for therapi eller hva en de sko vær hadde endret noe for meg, de handler egetligt ikke noe følelse eller tanke måte som kan forbedres eller endres eller hva en de sko ha vært, er egetligt barre ikke noe som kan endres og eg vet de komme av som “deprimert” eller irrational håpløshet men de virkeligt er ikke de, de er barre sannheten av situationen. Jeg har jo prøvd mitt beste å se alle vinkler å se om de er noe, men de barre er ikke de, og itileg har nesten alle denne iden av at å leve er godt og å dø er dårligt men de finnes ikke noe konkret på de, de er jo barre håpfull tenkning på de som er nå kan barre bli være, eg kan ikke tenke meg at å vær dø hadde vore någe være de hadde barre vore ingenting de samme som før den tragiske dagen eg va født I 2008
Og når eg ble 18 I april ble barre alt enda være eg føle alle snakke om hvor friende de er men de er jo barre mer stress mer ansvar og mer forfentinger om ting eg ska gjør osv. Eg trodde aldri eg sko bli 18 men eg fikk ikke til å ta livet mitt så de blei barre sånn, eg har tenkt på å ta livet I nesten 8 månder og ingenting har endret siden
Eg vet eg ikke skreiv noe om hva som faktis “plager” meg, elle begruningen min, men eg brarre følte de ikke hadde vore relevant sånn egetligt, de er også komplisert og vanskeligete og forklare sånn folk forstår, men eg tror egetligt ikke noe kommer fra dette og eg håper ege dø snart de så forferdeligt å leve. Men eg sier noe fordi eg får ikke til å ta livet eg sitter så ekstremt fast, eg greier ikke lengre men eg greier heller ikke å slutte de