Jeg ble nylig diagnostisert med shizotypi og føler meg veldig alene med den diagnosen. Jeg er så sliten av å være på vakt og paranoid hele tiden. I det siste har det vært ekstra ille. Jeg var overbevist på at mamma hadde drukket og skulle kjøre meg til en venninne. Jeg tror fortsatt hun drakk for hun holdt på å kjøre av veien flere ganger, men hun er i fornektelse med at hun ikke drakk. Jeg vet ikke hva som er ekte eller ikke lengre og jeg går på abilify men tror jeg må trappe opp på den for jeg har aldri hallusinert og vært så paranoid som jeg er nå. Jeg sliter veldig med å si ifra for stemmene tar liksom helt over. Jeg kom også nettopp ut fra psykiatrien. Dette var den 8 gangen jeg har vært innlagt og begynner å gi opp. Jeg ble dårlig igjen med en gang jeg kom hjem for det er bare dårlige minner i huset. Hvert rom har et eller flere dårlige minner i og jeg blir bare verre av å være hjemme. Psykologen min nevnte foster hjem på grunn av alt det jeg har opplevd hjemme men skjenner på at det blir veldig skummelt. Men jeg vil ikke bo hjemme heller. Føler det ikke er så mange alternativer igjen. Jeg føler meg innelåst i mitt eget hjem.