Følte ikke helt at det passer helt i kategorien, men det er en form for tvangstanker som plager meg. Det er en situasjon som har skjedd som har blitt henlagt. Det er noen jeg vil unngå som vet hvor jeg bor. Det gjør at jeg ikke føler meg trygg. Jeg tørr ikke ha gardinene åpne. Det er en rekke «ritualer» jeg gjør. Jeg er overdrevent opptatt av at døren skal være låst og gardinene lukket. Jeg sover ikke. Det er flere ting, som at ting alltid må være på rett plass og hvis ikke kan jeg ikke slappe av. Det må være på en viss måte for at jeg kan sitte ned og slappe av. Jeg har aldri vært borti slike sterke tankemønstre før. Føler meg fanget i mitt eget hode. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Går allerede til behandling slik det er nevnt.
Det du beskriver er et kjent mønster hos ofre for stalking, og er akkurat den reaksjonen den som forfølger deg ønsker at du skal ha. Har behandleren din erfaring med dette, og forstår at det er en reéll situasjon som ligger i bunn?
Ja, hun kom med forslag til annen hjelp jeg kan få. Det er bare det at ting tar tid, og jeg føler ikke jeg har tid.
Hva er det som tar tid?
Det tar tid å få timer hos psykolog, spesielt nå som hun skal på 3 uker ferie. Det tar tid å bli bedre, og jeg vil føle meg bedre umiddelbart og det er jo ikke sånn det virker. :)