Jeg klarer liksom ikke helt å slå meg til ro. Jeg kan synes noe nytt er skikkelig spennende en stund, men så går det over – og da må jeg finne noe nytt å engasjere meg i. Jeg tror kanskje det handler om at jeg kjeder meg, eller at jeg mangler utfordringer i livet. Samtidig føler jeg jo at jeg har det ganske bra generelt. Det er bare noe som skurrer litt.
Noen ganger kjenner jeg på en slags ensomhet. Jeg har en jobb som til tider er ganske usosial, og siden jeg er ny, kjenner jeg ikke kollegene godt nok til å være med dem utover det som er “normalt”. Hjemme har jeg samboer og barn, og det setter jeg pris på. Men samboeren min er ofte opptatt på kveldene, og da ender jeg opp alene. Jeg har venner, både med og uten barn, men det blir ikke så ofte vi sees – og da spesielt de uten barn.
Jeg har også en tendens til å bli veldig oppslukt av én ting om gangen. Det kan være en bokserie, en TV-serie, eller å sette sammen en kapselgarderobe – og da går jeg 110 % inn i det i en periode. Det blir nesten som en besettelse. Men når det går over, sitter jeg igjen med en litt tom følelse. Som om jeg ikke helt vet hvem jeg er, uten den tingen å klamre meg til. Jeg vet ikke helt om dette handler om kjedsomhet, eller om det stikker dypere – som at jeg kanskje ikke har en tydelig følelse av hvem jeg egentlig er.
En psykolog har nevnt at jeg kanskje har litt angst, og jeg vet selv at jeg er en people pleaser som ofte tilpasser meg andre. Jeg kan til og med begynne å kopiere andres stil og interesser. Samtidig har jeg merket at når jeg får litt avstand fra folk, kan jeg kjenne meg mer som meg selv – men det varer som regel bare i korte perioder før jeg mister det igjen.
Det er slitsomt. Hodet mitt går i hundre hele tiden – overtenker, analyserer, kverner. Jeg klarer ikke helt å finne noe som gir meg ro på en mer varig måte. Og jeg skulle bare ønske det var lettere å slappe av med meg selv.