Hypnagoge og søvnparalyser?

Andre psykiske helseplager
1

Hei, mann her.

Har hatt min historie i oppveksten, mange dager hvor jeg ble utsatt for vold hjemme.

Denne fyren her gikk på både Anti-depressive og antipsykotiske medisiner samt på adhd medisin (Strattera) fra profesjonelle psykiatere, kort sagt, så var det mental tortur.
De mente på at Strattera var bedre, da det er nytt og skulle være mindre bivirkninger. Ser man da vekk ifra at bivirkninger er litt person til person. I hvert fall slo de langt værre, men fikk beskjed at jeg måtte bruke dosen intill jeg ble mer konsentrert. Fikk søvnproblem delux.

Omsider så begynte jeg kun på Ritalin etter å trygle meg frem til noe som funker med engang uten å smerte seg gjennom måneder med veldig ubehaglige bivirkninger, nevte at jeg kun i hovedsak var deprimert pga ADHD diagnose, da jeg hadde følelsen av å ikke være lik de andre.
Det funket egentlig mye, mye bedre. Ikke lengre deprimert og følte jeg kunne konsentrere på jobb, generelt så funket dette for meg.

Det er nå 5~ år siden jeg begynte med Ritalin.
Opplever nå at jeg har mange, mange tankepauser og noen gang står det helt still.

For 1 år siden fikk jeg problemstillingen av søvnparalyser og hypnagogiske hallusinasjoner.

Det første jeg legger merke til er en følelse av at noen bryter seg inn i kåken og lusker seg stille mot meg, jeg føler frykt, intill høye trampelyder og en mørk skikkelse/skygge som løper inn mot rommet.

Da våkner jeg skikkelig opp.

Så de er garantert en 10/10 på værst opplevelse, da det føles ekte ut, selv om det var søvnparalyse.

Andre tingen som kan oppstå, er lyder av at noen puster tungt utenfor vinduet og at lyden av biler forsvinner etterstattet med den tunge pustingen. Jeg lukker ventiler og det hjelper 25% av tiden.

Det er nå 2~ måneder siden sist periode, men jeg føler meg ekstremt nedfor i det siste, så er redd for at syklusen skjer på nytt.

Fikk diagnosen av Depressiv Psykose, da jeg ble innlagt på galehuset, 8~9 år siden.

Har snakket med Lege om dette, at jeg vet at alt som skjer ved innsoving er irrasjonelle tanker / overtenking.

Har ikke lyst til å bli mishandlet av psykiatere igjen, medisinene de ga meg fikk meg våken i 20 timer hver dag og enda mer deprimert, med selvmordstanker.

Står ganske fast her for hva det smarte valget er for meg videre, snakker ofte med kollegaer og venner, men det er ikke noen som kan relatere selvsagt, føler meg litt ensom da jeg lærer videre at det er generelt bedre å ikke snakke høyt ut.

Veldig reflektiv person (kanskje litt for mye 🤣)
Ellers munter og happy kar, men føler at å få det ut vil hjelpe meg i lengden.

Takk for de som leste så langt,
Over og ut,
Handerfyren

2

Har du tatt et ordentlig oppgjør med de som utsatte deg for vold hjemme? Det kan hjelpe til å med å klarne opp i hodet. Ofte blir slike faktorer glemt når det er andre diagnoser inne i bildet.

3

Hei Frikar

Har konfrontert de ett par ganger tidligere og ønsket å snakke om følelser med mine foreldre, men de er veldig unnvikende.

Vet min mor sliter med natt terror.

Har mistet litt interessere for å ta det opp med dem videre for de blir alltid hysterisk. Min mor har sine nevrotiske tendenser, og var den primære gjerningsmannen, så har konkludert at å ta det opp med dem er som å snakke til en vegg

4

Det er jo meningen. Da er neste steg sammenbrudd, så du får tatt tilbake det som er ditt.

5

Hei, har oppnådd dette to ganger, men fremdeles har de rakket ned på meg.
Jeg valgte bare det ignorere dem heller, da de teknisk sett har bedt om det

6

Da er du ikke i mål. Du er i mål når rollene er byttet om, så de aldri tør å kritisere deg mer.