Hei! Jeg har gått til psykolog siden jeg var 13 år, og blitt diagnostisert og behandlet for tilbakevendende depresjon, spesifikke fobier, sosial angst, panikkangst og spiseforstyrrelse. Jeg ble i tillegg utredet for bipolar lidelse på grunn av alle depressive episoder, men ble utelukket på grunn av manglende mani. Hverdagslige gjøremål krever mye, og jeg føler det hemmer meg i hverdagen. Konsentrasjonsvansker, prokrastinering, sinneutbrudd, oversensitiv til lyd spesielt, ekstremt perfeksjonist, opphengt i tid, overtenker, planlegger veldig mye og må forholde meg til planen, men blir overveldet og klarer ikke, oppheng i interesser og ekstremt forbruk i disse hobbyene over kort periode, starter på mye men fullfører ikke. Jeg selv har alltid følt at noe har manglet i mine diagnoser og behandling, og la selv frem en mistanke om adhd da mine vansker kan forklares med dette. Da jeg ble 18 år ble jeg flyttet til vop og fikk en helt ny behandler. Vi hadde ikke så god kjemi, og jeg følte ikke han forsto meg. Det ble gjennomført en kort undersøkelse for å utelukke adhd, da ut. mente jeg var for god på skolen til å kunne ha adhd, og at jeg klarte å sitte i ro i de 45 minuttene. I denne undersøkelsen var et av spørsmålene «har du problemer med å fullføre oppgaver?» hvor jeg da svarte ja. Likevel valgte han å krysse av nei, fordi at jeg til tross for vansker klarer å fullføre en del oppgaver. Hele undersøkelsen ble gjort slik, og jeg føler derfor at den ikke stemmer. I løpet av de første to timene (innkomstsamtale og anamnese) var han altså sikker på at jeg ikke kunne ha adhd. Jeg forklarte symptomer og hvilke funksjonstap jeg opplever. Jeg fikk til svar at noen hadde det verre enn meg, at en adhd-diagnose kunne gi meg problemer senere i livet med jobb og forsikring, og at det var en diagnose jeg ikke ville ha. Jeg forstår at det kan være vanskelig for en fremmed å se hele bildet med tidligere vansker, og tenkte derfor det kunne være greit for han å snakke med helsesykepleier som jeg har hatt jevnlig kontakt med siden barneskolen. Hun skrev en oppsummering over alle temaer og hva som har vært mine vansker, og støttet min mistanke om adhd. Hvor det er tydelig at jeg har hatt problemer på skolen, med venner, med familie og med kropp og mat i alle år. I journalnotatet fra denne samtalen konkluderer behandler med at det ikke kan være adhd, til tross for det hspl. hadde sagt. Utredningen ble avsluttet etter 5 samtaler da behandler skulle i pappapermisjon, og han mente jeg kunne komme tilbake å be om ny utredning dersom jeg «ikke klarte å fullføre utdanning eller ikke fikk meg jobb». Jeg ble skrevet ut og følte meg veldig misforstått og ikke tatt seriøst. Etter et halvt år kom en ny utbrent/depressiv episode, hvor jeg kontaktet fastlege. Selv om han var enig med meg sa han at jeg sannsynligvis kom til å få avslag på rehenvisning grunnet kort tid siden forrige behandlers vurdering. Jeg ble derfor henvist til kommunal psykisk helsehjelp, hvor jeg gikk i et halv år. Dett er et samtaletilbud, men ingen utredning og derfor ingen behandling. Jeg hadde to ulike behandlere, hvor begge var enige i at det lå noe i en adhd-mistanke. Om ikke adhd, kunne ustabil personlighetsforstyrrelse eller unnvikende personlighetsforstyrrelse også være mulige årsaker. Jeg beklager for en ekstrem lang melding, men dette er det korteste for å forklare litt av situasjonen. Det er vanskelig å forklare, men jeg føler ikke jegblir tatt noe seriøst fordi jeg ikke et «syk nok». Jeg hadde depresjon, selvmordstanker og skadet meg selv, men det var ikke ille nok til å skjønne hvor vondt jeg hadde det. Jeg fikk ikke til med venner, hjemmesituasjon var ikke bra (endte med barnevern pga psykisk vold), utviklet spiseforstyrrelde, men ikke tynn nok til at noen forsto alvoret. De siste 5-6 årene har vært tunge, men fordi jeg har fullført skole og fungerer så skal jeg ikke få hjelp? Det er utrolig tungt. Det er ikke uten grunn at jeg flere ganger iløpet av et år er i en depressiv/utbrent periode.
Jeg vil få avslag fra VOP på grunn av at jeg er høytfungerende, selv når jeg bruker all min energi på å kpmme meg gjennom dagen. Hvordan kan jeg gå frem for å få hjelp?