ADHD dine erfaringer? Gjerne del det!

Hei folkens!

Jeg måtte lage en innlegg for å høre dine opplevelser og dine metoder hvordan dere takler med din ADHD?

Jeg er en gutt i tidlig 20 årene. Jeg ble nylig diagnosert i år, nylig startet med medisinene (ritalin).

Her er spørsmålet. Du som har det, disse symptomene du opplever, hvordan håndtere du det? Tidsblindhet, organiserer ting og oppgaver, dele opp ting i mindre oppgaver, motivasjon og følelser.

Hørt også om folk som har ADHD, kan slite med spiseforstyrrelser. Gjerne del om det!

Del gjerne om hva slags utfordringer du har med din ADHD siden ingen ADHD er like.

Hva slags verktøy bruker du? F.eks hva slags apper bruker du for å holde styr på hverdagene deres og tiden? F.eks jeg sliter veldig å passe på tiden selv om jeg vet det (jeg har en alarm som gir meg beskjed når jeg må dra ut).

Det med følelser hvordan håndterer du situasjoner? Hvilken tankemønster har du? Det gjelder også for motivasjon. Jeg sliter fortsatt med å gjøre noe kjedelig mens jeg er på medisinene.

Hvordan fant du ut om dine svakheter og styrker? Det er også nyttig å fortelle hvordan fikk dere jobben dere trives. Hvilken faktorer hadde du når du skulle søke, og hvis du har en jobb som du trives der, gjerne fortell hvorfor du trives der.

Gjerne fortell om dine venner, din forhold, familiemedlemmer, også tidligere du har hatt. Hva er grensene du tar/har, hvordan du holder de? Hvordan må de andre rundt deg ta hensyn til din ADHD? Hvordan fortalte du om din ADHD, hvordan reagerte de?

Det er så mange som sliter med ADHD spesielt unge, som må gå gjennom reisen alene. Må gå gjennom at hele livet deres har vært veldig mye akademisk, sosialt, følelser og kanskje arbeid.

En ting om jobb har du kontaktet NAV om din ADHD. Hva er opplevelsen? Hva har de bidratt med?

Nå som nettsider som denne her eksisterer, så har folk som opplever det samme muligheten til å dele erfaringer og opplevelser.

Hvis du har ADHD gjerne skriv om det så vi alle andre kan lese det! Din mening har en betydning og vi resten kan lære noe fra deg! Veldig nyttig for folk som nylig blitt diagnosert og unge folk!

Kjenner du noen som har ADHD? Familiemedlem, venn eller kjæreste. Gjerne skriv også dine opplevelser og erfaringer. Selv om du ikke har kontakt med personen lenger.

Ta gjerne kontakt i privat hvis du ikke vil dele det, så skal jeg dele mine erfaringer og meninger til deg privat.

Jeg skal prøve å holde aktiv her for å dele mine opplevelser og erfaringer!

Ser fram til å lese deres innlegg!

Hilsen

-Gutt 21 år

Hei, jeg vet ikke helt om jeg har noen gode tips, men jeg har veldig hat-/elskforhold med ADHD-symptomer. Så tenkte jeg kunne skrive om det.

Det varierer hvor mye de er i veien. Er jeg sliten så kan de bli veldig voldsomme. Da går det mye tid til ADHD-paralyse, jeg har null følelse for tid, den løper enten fra meg, eller går så sakte at det gjør vondt. Da finnes det heller ikke flere oppgaver jeg må få gjort, men alle trykkes sammen til en “skjerp deg å få alt gjort på en gang” oppgave (derav paralyse).
Motivasjon kommer da kunn fra frykt og angst. Jeg har da også en tendens til å bli nummen, i stede for å takle følelsene jeg har, så går jeg ubevisst inn for å skru dem av. Dette gjør livet ganske grått og trist. Jeg har det sånn ofte etter jobb, og mitt privatliv lider veldig av det.

Men jeg har også gode perioder, hvor det ofte kan kjennes som at ADHD-en er en styrke. Og det er en nydelig følelse.
For meg er det viktig å være fysisk aktiv. Dette hjelper på symptomene. Treningen gir meg en pause fra ADHD-kaoset i hodet.

Jeg har rett og slett en ganske farlig jobb.
Den er veldig fysisk krevende og risikoen for å skade seg er veldig høy. Sjangsen for å dø på jobb er veldig tilstede så å si hver dag. Det er kanskje skukkelig dust, men jeg elsker det. Jeg er alltid motivert på jobb.

For at jeg, kollegaer og forbipasserende skal komme seg uskadet gjennom arbeidsdagen, så må jeg (og mine kollegaer) ha øyne i nakken, vite hvor alle er til en hver tid og være obs på lyder som kan varsle at noe farlig er i ferd med å skje. Her Briljerer ADHD-hodet. Finnes ikke bedre motivasjon enn fare for liv og helse.

Motivasjonen kommer ikke fra frykt, men livslyst, ambisjon om å bli bedre, lære og å perfeksjonere.
Det er ikke en jobb hvor ting skal skje så raskt som mulig, men trygt og effektivt.

Jeg slipper å tvinge alt fokuset inn på en ting, noe som kan føles som å presse en elefant gjennom ett nåløye. Man må heller kunne gjennomføre oppgaver samtidig som man planlegger neste steg, dobbeltsjekker forrige og har oversikt over omgivelsene. Jeg har hørt fra noen uten ADHD i dette yrke måtte jobbe med å legge fra seg “Skolefokus” hvor man har fokus rettet på en ting, og blokker ut all annen distraksjon. Det fryder jeg meg over, har aldri hatt det, og synes det er oppskrytt. Det Kjennes som jeg kan slippe løs ADHD-galskapen (sagt med kjærlighet).

Jeg har også oppgaver hvor jeg kan gli trygt inn i hyperfokus, og det kan være ganske deilig.

Jeg sier ikke at alle med ADHD hadde passet eller likt seg i en slik jobb. Jeg har full forståenlse for at dette er for spesielt interesserte, men jeg vil si at absolutt flertallet av de jeg kjenner i dette yrket har ADHD.

Dette er verdens mest frustrerende, generelle og overbrukte råd, men finn en plass hvor ADHD-en blir en styrke. Et sted hvor du slipper å presse elefanten gjennom nåløyet.

Har selv ADHD og sliter med å finne en jobb som intresserer meg. Høres ut som vår ADHD er lik når det kommer til fokus osv, og lurte på hvilken jobb det er du har. Du må ikke svare, men hadde vært supert med litt inspirasjon.

her er min erfaring med ADHD jeg fikk påvist diagnosen tidlig rundt når jeg var 7 år, fikk å ritalin men jeg følte meg ned dopa og gikk i en slags crusecontrol og de våksne rundt meg følte akuratt det samme var veldig mye nedstemt og sløv, og ble mye mobbet på skolen både av lærere og elever for jeg var ANDELDES i demmes øyne og ble behandlet veldig spesielt, så jeg reagerte på min måte og det oppfattet de som sinne og høyt tempramang. og fikk høre i ettertid att det var sakt må være forsiktig med (mitt navn) for han blir fort sint, jeg har også dysileksi og konsentrasjons vansker kortihets minne og egentlig hele pakka som kommer med ADHD (kortihets minne er ikke att jeg glemmer alt bare det som var nylige 2 ukene men langsikt minne er super bra husker alt som jeg mener er traumer og viktige ting.) jeg har altid blitt sint på folk som bruker ADHD for og komme seg unda problemer som de selv har laget for dem selv for jeg er der jeg har altids vært klar over hva jeg gjør når jeg tatt for og gjøre herværk eller faenskap men var lettere motakelig for ide`r fra andre men aldri brukt det som noe unskyldning for hva jeg har gjort, det tar jeg fullstendig på meg selv.
i 5 klassa slutta jeg på medisiner for jeg likte ikke hvordan jeg var. da fikk jeg konserta som jeg lata som jeg tok men jeg spytta de ut igjen på do. de mistet jeg matlyst av så jeg gikk hele ungdomskolen medisin fri og det gjorde da att jeg var vell kunn på skolen i halve 8 og 9 klasse var jeg bare en ramp som løprundt i gangene og laga kvalme, så var nesten ikke i noen timer i det heletatt, 10klasse var jeg bare på skolen de 2 siste måndtene for da sto far min utafor skolen og ventet for han mente att jeg måtte stå eksamen. så når jeg begynte på vidregående så gikk jeg på medisiner igjen 1 år når jeg begynte der så veide jeg 55kg når jeg havnet på sjukehuse sluten av åre veide jeg 39kg, for jeg hadde ikke matlyst av de medisine jeg hadde så da spiste jeg heller ikke omtrent, hadde heller på meg mere klær så ingen skulle se det. og jeg bestemte meg da for og ikke fortsette med dem. og i 2015 bestemte jeg meg for att jeg må prøve og behærske adhd som en våksen og ikke la ADHD styre meg, ja i dag er jeg roligre men har munndiare til tider og er veldig innpulsiv men folk har reagert på att jeg har blitt roligre nå er jeg 36 år og lever normalt liv (som det kan bli) og fått orden på saker og ting økonomisk men er langt unda og få live på spill enda for nå sliter jeg med deprisjoner og selvmords tanker. har hatt selvmords tanker siden barne skolen men har blitt værre de 10 siste årene. har hatt ett tøft liv uten om ADHD.
så håper du fikk svar på litt men vær så snil og ikke bruk ADHD som en unskyldning på hva du gjør for du vet selv hva du gjør og du kan kontrolere det med hjelp av deg selv og tenk nøye over ting før du gjør det. :) hilsen meg mann 36

hei ja det og finne en jobb som en intriserer seg for er vanskelig,
jeg fikk en jobb når jeg var 18år også kjøpte jeg meg hus samme åre
jeg holdt ut der i 15 år med et reint helvete.
sjefen var en phykopat og ble veldig mye muntelig og fysisk voldelig til tider,
men jeg holt ut for jeg hadde ikke førerkort og var langt alle steder man måtte dra for og få jobb
så da ble det beste bare og holde ut noe jeg angrer i dag på att jeg gjorde for mentalt er jeg helt nedbrutt. fikk ny jobb i 2021 og førerkorte samme åre så skulle tro det var en opptur men slikk føler jeg det ikke, jeg stortrives på nye jobben så det er ikke det men etter så mange år med å bli fortalt du er en stor idiot og att du ikke er vært mere en møkka under skoa så gjør det noe med en mentalt, jeg har ofte mareritt og angst, jeg tror jeg har en type ptsd fra ett langt og tøft liv…
men det og finne en jobb er ikke lett jeg er slikk att jeg kan begynne på en hobby men går 14 dager så er jeg ikke intrisert lenger. men jobb har jeg lært på den harde måten att jeg MÅ HA samme hva det er så må jeg ha penger så jeg får betalt hus lån og regninger.