Jeg er midt i en personlig krise med depresjon, selvmordstanker og jobber veldig med å forstå meg selv. Jeg har meldt meg inn i NA og har vært edru i over 90 dager. Men i påsken ble jeg veldig deprimert og har derfor begynt å spørre meg selv hvorfor jeg synes livet og hverdagen er så vanskelig.
Jeg har alltid følt meg annerledes, men aldri tenkt på at det kan være noe mer enn at jeg er litt rar. I dag fikk jeg likevel lyst til å sjekke dette litt nærmere, så jeg tok noen gratis tester som måler sannsynlighet for autisme. Etter 3 ulike tester er resultatet at det er 99% sikkert at jeg er på spekteret. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Er det noen her som har opplevd noe lignende?
Hei. Det kan være mange forskjellige grunner til at du har det vanskelig. Selv har jeg opplevd å få feil diagnose og medisiner i 10 år for noe jeg mest sannsynlig ikke har eller hatt. Jeg har tidligere prøvd å finne svar i masse forskjellige diagnoser selv og lest masse på internett. Dette har gjort meg utrolig forvirra. Selv med skepsisen til helsevesenet gikk jeg i en ny utredning hvor jeg fant en behandler som forstod meg.
Håper du kan finne det samme. Håper du ser fremover selv om det er en lang vei å gå. Føler med deg. Hilsen en svak bror.
Så fint at du har funnet en behandling som funker for deg! Jeg føler med deg i forvirringen. Jeg blir styrket av disse små samtalene med alle her på sidetmedord. Det hjelper å dele.
Hei.
Først og fremst gratulerer med 90 dager.
Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Selv fikk jeg en autisme diagnose da jeg var 46 år, for 4 år siden. Da hadde jeg slitt med depresjon, selvmordstanker og rus siden jeg var svært ung, og «ingen» forsto utfordringene mine.
Er du i noen behadlig nå, eller har oppfølgning av noen slag? I så fall ville jeg ha fortalt hva du har funnet ut og bedt om en utredning.
Selv gikk jeg til legen med en A4 side med stikkord over hva jeg mente var tegn på at jeg var autistisk. Legen tok meg heldigvis på alvor og jeg ble utredet. Det å få vite at jeg var autistisk har vært alfaomega for meg. Den ene brikken etter den andre falt på plass, og jeg har vært rusfri i over 6 år nå og så lenge har jeg har jeg aldri klart å vært 100% rusfri før, tross flere forsøk og for å være ærlig er ikke sikkert jeg hadde vært i live i dag om jeg ikke hadde fått autisme diagnosen på tidspunktet. I dag har jeg helt annen ro, og rus opplever jeg at jeg er ferdig med. Nå prøver jeg å leve nå mere i tråd med hvem jeg er og hva mine behov er, selv om «maskene» jeg har brukt for å overleve fremdeles kommer fort opp i enkelte situasjoner.
Tusen takk for et fantastisk svar. Det du skriver rører meg dypt og inderlig.
På tross av den depresjonen jeg er inne i akkurat nå så klarte jeg å skrive et brev til legen og be om time for å snakke om behandling. I første omgang håper jeg å få tilbud om en 12-trinns døgnbehandling slik at jeg kan få en pause fra livet, tid til å jobbe med meg selv og tilsyn i den sucidale tilstanden jeg befinner meg i.
Jeg sendte også en del del dokumentasjon på mulig autisme, da jeg mistenker at dette kan være en del av den underliggende forklaringen til min manglende evne til å håndtere hverdagen.
Jeg skal til legen i morgen. Gruer meg men er også håpefull.
Hei igjen.
Det er veldig imponerende at du har klart å skrive brev til legen, samt sendt dokumentasjon på det du mener kan være autisme nå som du er deprimert.
Jeg synes også det høres lurt ut å søke behandling, både for å jobbe med avhengigheten og for å få den « pausen fra livet» som det høres ut som du trenger, og ikke mist for å finne ut av om du er autist eller ikke.
Selv om du gruer deg så vet nå legen litt om hva du vil ta opp og det tror jeg var smart gjort. Flott at du kjenner på håp også.
Jeg ønsker deg lykke til hos legen i morgen🤞
Å ha autisme definerer deg i aller høyeste grad. Det er ikke noe man kan bli frisk av, det er en annerledes nerotype. En autist har en medfødt annerledeshet som påvirkere både kognitivt og sansemessig på en helt annen måte enn for en nevrotypisk, kort forklart.