Er godt over 50 og har plutselig fått diagnosene ADHD og autisme.
Livet har vært ett slit og nå skjønner jeg hvorfor jeg har slitt så mye. Har flere tilleggs diagnoser som har fulgt på ettersom jeg har vært udiagnostisert så lenge.
Tenker jo helt annerledes en de fleste “andre”.
Oppfatter ting annerledes enn de fleste “andre”.
Sliter med å finne informasjon om å ha dobbel diagnose og å få de når man er godt voksen.
Lever ett veldig isolert og ensomt liv.
Er det noen andre som har fått diagnosene i voksen alder? Eller har erfaringer med det på ett eller annet vis?
Jeg får ikke noe særlig hjelp fra helsevesenet og er litt overlatt til meg selv.
Jeg fikk diagnosene i en alder av 37, men ikke noe hjelp da, annet enn at jeg kan få hente amfetamin på apoteket. To sykdommer som har 100% ødelagt livet mitt og det flotte helsevesenet vårt er mest opptatt av å slåss med Nav om hvem som skal få hjelpe meg minst. Så lenge man i utgangspunktet ikke er rik så tror jeg en alvorlig psykisk lidelse er i praksis en dødsdøm i det moderne, nyliberale og menneskefiendtlige Norge.
Du er nok ikke alene, vi er mange som har de samme diagnosene, også i voksen alder (du kan jo ikke se det på noen fra utsida).
Skjønner godt at helsevesenet ikke er noe særlig hjelp, men det er jo bra at de kom fram med de diagnosene og du vet nå hva som er greie med deg. Jeg synes det er bra, og har jo selv opplevd stor lettelse etter at jeg fikk diagnosen.
For å bli kjent med andre voksne med lignende erfaringer, kan du f. eks ta kontakt med ADHD Norge, og høre om de har grupper eller aktiviteter for voksne der du bor. Skader heller ikke å ta det opp med legen eller kommunen og spør om gruppetilbud rettet mot voksne med ADHD/autisme, dersom du har kapasitet til det. Hvis de ser behovet kan de rette seg etter det, og kanskje er du ikke den første eller eneste som spør. Men hvis ingen spør om det, blir det aldri noen gruppe.