Koffe må man leve? Eg kan jo bare dø ingen merker forskjell. Jeg gidder ikke med jeg sliter med mange angst typer, jeg vil ikkje mere
Skulle ønske jeg kunne fortelle deg hvor verdifull du er og hvor mye verden trenger deg; for over to måneder siden var det en som ønsket å avslutte livet, og da skrev jeg dette:
Trist å høre, for du er altfor dyrebar til å dø allerede nå; forstår godt at livet kan være så tungt at tanken på døden kan virke befriende, men dette er ingen løsning - døden er en nattsvart dør som aldri, aldri noen sinne vil kunne åpnes igjen når den lukker seg, og nettopp det at den er så definitiv og ugjenkallelig, betyr at den er noe helt annet enn de andre valgene vi tar i løpet av livet.
Uansett hva man gjør ellers; uansett hvilke valg man enn tar, finnes det alltid tid til å snu og velge en vei tilbake - velger man derimot døden, finnes ikke lenger denne angremuligheten; når man først er død, finnes det ingen, absolutt ingen vei tilbake da tiden ikke lenger vil være til.
Tid er nemlig noe man ikke klarer å forstå betydningen av når en ny dag kommer helt av seg selv, men tid er en umåtelig gave da den gir oss muligheter; muligheter til å la fortid være fortid, og velge nye veier i livet. Når man dør, forsvinner denne muligheten for alltid.
Du er et fritt menneske og ingen kan hindre deg i å gjøre dette om du virkelig vil, men tenk deg godt om, for vi er til syvende og sist bare ubetydelige støvfnugg som lever på en ørliten planet i et enormt univers uten at vi er i stand til å forstå meningen med det hele; vi vet så lite at dette kunne skrives på baksiden av et frimerke.
Alle kommer vi til å dø en dag, uansett hvem man enn er, men det er ikke opp til oss å bestemme når denne dagen skal komme; den kommer av seg selv, og den dagen kan vi lukke øynene våre trygge på at livet vårt går mot slutten, og at vi har gjort vårt.
Men i mellomtiden er det fortsatt tid, og det er utrolig mye man kan gjøre for å endre verden rundt oss til det bedre; jeg aner ikke hvem du er, men det jeg kan si er at verden trenger oss alle, også deg - mer enn du aner, som det unike, levende mennesket du er.
Det er stadig tid; la oss bruke denne tiden etter beste evne mens vi fortsatt har muligheten til det.
Ingen annen vil kunne fylle tomrommet som vil være igjen etter deg, ingen annen vil kunne erstatte deg; ingen annen er i stand til å gi verden det du kan gi den.
__
Slik at selv om man er lei seg og føler at det ikke vil bety noe om man skulle bli borte, er det en mening med at vi lever og er til; du er den eneste som kan tenke tankene dine, den eneste som kan føle det du gjør; du er den eneste som har hjertet ditt.
Derfor ville det vært umåtelig trist hvis du gikk bort; jeg har kjent mennesker som har skadet seg selv, hatt spiseforstyrrelser eller ønsket å dø, og jeg har hørt mange sterke historier - ja, det skjer mye vondt rundt oss, men det er likevel ingen grunn til å gi opp, for det finnes alltid håp, også når skyggene føles tunge.
Vet ikke hvorfor du har angst, men det jeg med sikkerhet vet, er at du betyr mye - som jeg nettopp skrev: Ingen annen vil kunne fylle tomrommet som vil være igjen etter deg, ingen annen vil kunne erstatte deg; ingen annen er i stand til å gi verden det du kan gi den.
Så jeg håper virkelig at alt ordner seg for deg, og skulle du føle at du trenger litt trøst eller oppmuntring på en mørk dag, finnes det alltid noen der ute som bryr seg om deg - ingen av oss står helt alene skjønt man iblant kanskje kan få følelsen av dette; du er vennen noen savner, mennesket noen bryr seg om.
Fordi vi er levende mennesker ingen annen kan erstatte; fordi verden trenger oss alle, ikke fordi vi er fullkomne eller perfekte, men fordi vi er oss selv; fordi vi er de eneste som kan føle noe som kunne vært en drømmende melodi i et følsomt menneskehjerte - vårt eget.
Kjære Frida. Jeg ser at du er langt nede nå, alt ser håpløst og mørkt ut og du har ikke lyst til å fortsette 😣, men dét er egentlig ikke opp til deg å bestemme hvor lenge du skal være her, for du har ikke rett til å drepe deg sjøl, vettu. 🥹
Som Brian sa, du er faktisk enormt verdifull! 🤗 💮 🌷 💮 🌷 💮 🌷 💮
Jeg prøvde å ta livet mitt da jeg sleit med sykdom og dype depresjoner for over 24 år sia nå, men egentlig så ville jeg ikke dø innerst inne i meg, men det var ett rop om hjelp!
Det var Herren Jesus Kristus/Yeshua Messias som redda meg, og helbreda meg fra alt, og dét lengter Han å gjøre for alle som kommer til Ham i tro. 🥹
Du vil ikke havne i evig mørke innerst inne i deg, så værsåsnill å ikke drep deg sjøl, for det vil ikke føre til noe godt for noen! Jeg tenker 💭 🙏🏼 🥹 på deg her. 🌷
Er enig med deg, Frida, skjønner ikke helt hvorfor «alle» på død og liv (pun not intended) skal si «nei ikke dø, vi trenger deg». Spesielt når ingen tar kontakt eller bryr seg. Eller forstår hvilken smerte man sitter inne med og hvor vondt man har det.
Én ting jeg har skjønt, er at de som dør, de blir ikke bedre. De som lever, blir som oftest bedre. Det tar tid, det er jævlig, men de som kommer seg ut av det, sier at det var verdt det.
Så er det opp til meg og deg om vi vil tro på dem