Vil ofte ikke leve mer, sitter på jobben og teller grunner til hvorfor jeg ikke burde gjennomføre det.
Nylig har jeg begynt å skade meg selv, og det er første gang jeg føler fred i hodet. Det varer bare noen sekunder, selvet kuttet gjør ikke vondt. Etter gnir jeg vann eller salt i såret for å føle mer. Men det er aldri nok, det er som en ruseffekt men varer kun noen sekunder. Jeg ønsker ikke å ha flere arr på kroppen.
Hei, jeg er så lei meg for og høre det du skriver. Jeg er ikke her for å syntes synd på deg, meg eller noen andre men jeg vil bare vite at det blir bedre. Det er kanskje en setning du hører hele tiden, men det blir bedre. Hør på meg. Jeg vet så godt selv fordi jeg har slettet med selvskading, rus og andre psykiske problemer før. Men ikke gi opp, du er alt for god for å gi opp!!! Du er bra, du er god, hjertet mitt er med deg
<3
Ja. Ærlig, du burde finne noen å snakke med, ikke nødvendigvis om selve selvskadingen, men om deg og hva som skjer. Du kan skrive til meg. Jeg har gått igjennom forskjellig, inkludert selvskading. Kan hende av andre grunner enn dine - men grunnene dine veit jeg ikke enda.
Fred i hodet - ja. Det… er en effekt man får av det. Men det er ikke håndtering av årsaken. Og årsaken er et sted, den kan finnes, den kan håndteres. Det er ofte ikke lett, men det er heller ikke lett eller bra å ha det sånn som du beskriver.