Mann 32 år, sliter mye med tanker om og ende livet, nesten annen vær dag, har diagnosen bpd samt cptsd… føler meg også helt alene eller jeg er vel egentlig alene også etter som jeg har skyvd alle bort noe som jeg klarer vær gang. tror det er meningen at jeg skal lide alene.
Jeg tror det bare er noe du tenker, at det er meningen at du skal lide alene, kanskje fordi det er det du har blitt fortalt eller opplevd tidligere.
Er du redd for folk hvis de kommer for nære, er det derfor du skyver dem bort? Og finnes det noen av dem du har skjøvet bort, som du kan rekke hånden ut mot igjen? Det hender ofte at det går an, jeg har selv opplevd det.
Du kan gjerne fortelle mer, hvis du føler at det vil være godt for deg. Hva er bpd? Den forkortelsen kjenner jeg ikke til.
Hei, bpd er borderline personlighetsforstyrrelse, har forsåvidt også rusproblemer
føler ikke jg har noe igjen, har en sønn på 2 år jeg aldri har sett, en på 6 år som begynte på skolen nå ikke sett på 3 år, og det er ikke rusen da barnemødre ikke vet om det, men de bruker psyke mot meg osv, anmeldte en eldre bror i 2020 etter det gikkl det bare nedover nå sitter jeg her 3 år inn i amfetamin verden
Huff, det var trist å høre. Får du heller ikke møte ungene dine hvis det er sammen med noen andre? Sånn at du iallfall har muligheten til å bli kjent med dem?
Får du noe hjelp?
Hei,
Jeg kan tenke meg at det er vondt å sitte med alt du sitter med. Det høres ut som mange vonde ting på en gang. Både avstand fra barn, konflikt med barnnemødre, og vondt mtp. bror. Du skal gi deg selv litt klapp på skulderen for å stå i det!
Det er ikke så vanskelig å skjønne at rus hjelper på følelsene, når man står i alt det, og sikkert flere ting. Det er ikke alle som har hatt tilgang på støtte, veiledning og hjelp i store livs-saker som konflikt med familie ++.
På jobb har jeg sett menn i samme aldersgruppe som deg komme seg godt på vei til et liv med mindre kriser og mer trygghet, med hjelp og veiledning. (Dette er ikke å bli synes synd på, men å motta støtte, som alle mennesker trenger i vonde situasjoner.) Første steget pleier å være å ta kontakt med fastlegen, og sammen kan dere se om det finnes tilbud om rusbehandling i ditt område. Rusbehandling høres kanskje tungt ut, men de tilbyr ofte hjelp med mer enn bare rus. Nettop fordi de idag forstår at det henger sammen med kompliserte livssituasjoner. De har ofte tilbud om hjelp mtp flere sider av livet: f. Eks. jobb, økonomi, terapi, familie, sosialt nettverk, hobbyer +++
Uansett hvor omfattende eller smalere hjelp du blir tilbudt, er det verdt forsøket :)
Heier på deg.