Orker ikke mer… Jeg har tydeligvis Borderline. Har liksom ikke lyst å si så mye mer, da jeg ikke ønsker at andre med samme diagnose skal bli påvirket… men samtidig trenger jeg å få dette ut…
Jeg har så pessimistisk syn til livet… sånn helt seriøst, så ser jeg ikke poenget…
Hvorfor skal jeg kjempe livet ut?
Kall meg egoistisk… men helt ærlig, så tror jeg ingen forstår hvor jævlig det er… og hvor ufattelig tungt det er å kjempe i mot seg selv og/eller verden hver eneste dag. Det er bokstavelig talt UFATTELIG tungt å leve med, og jeg kjenner jeg blir provosert av folk som snakker til meg som om jeg er “normal” (som om jeg ikke har BPD).
Hei, hvem er du? Har du lyst til å chate litt så skriv til meg. Jeg står av og til i skogen å hyler høyt om hvor urettferdig alt er, jeg har ikke det samme som deg. Men det lå ikke på øverste hylla det jeg fikk heller.
Tenker du at du vil bli møtt som at du ER diagnosen din?
De jeg har truffet har ikke hatt noe ønske om det ihvertfall.
Også er det en diagnose man har mulighet til å bli kvitt. Jeg vet godt at det krever en iherdig innsats over tid, men det er ihvertfall en mulighet. Er det positivt eller negativt tenker du?
Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen, for det er alltid sånn at det bare er du som vet hvordan du har det. Men, jeg kjenner til hva noen av utfordringene er og det virker som en krevende tilværelse.
For min del så har den største utfordringen vært at de jeg har truffet gjerne møter meg med irritasjon og projisering på de aller fleste ting som de har utfordringer med. Og på den måten så har de dyttet meg unna. Hvis de hadde forsøkt å åpne opp om hva som er utfordrende og hva som være til hjelp ville det vært et bedre utgangspunkt.
Men, livet er litt lagt opp til at vi alle trenger å finne våre veier med de utfordringene vi har. Også er mitt ønske at folk finner en funksjonabel vei for seg selv.
Og hvis man havner mer og mer i en posisjon hvor stadig vekk større deler av verden og folka i den er håpløse så er det i mitt syn et tegn på at man går i en uheldig retning. Det er ihvertfall verdt å forsøke andre metoder i en slik situasjon.
Jeg håper du får hjelp til å leve med diagnosen på best mulig måte, og at du er omgitt av tålmodige omgivelser. ❤️ Har ikke personlig kjennskap til borderline, men ut ifra hva jeg har lest er det temmelig heavy. Har dessverre ingen gode råd, men ikke gi opp. Ting kan bli bedre med tiden og gode hjelpere.
Vet eksakt hvor tungt det er, og hva hele den dritten vil si. Har levd med det selv i 35 år nå. Bare å sende meg en melding om du føler for å snakke.
Ville bare si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har også denne diagnosen og sliter med dette daglig. Er bare å sende melding til meg også, om du ønsker det <3
PS: Jeg slettet det forrige svaret mitt fordi jeg ønsket å formulere meg på en annen måte.
vet akuratt hvordan du har det. har ikke diagnosen selv men jeg har aldri blitt spurt om jeg vil være her eller om jeg ville komme til værden. men værgang jeg prøver å gjøre noe med det skal folk blande seg inn. jeg har ikke spurt dem om å bry seg om meg, jeg vil ikke være her og ønsker heller ikke hjelp