Jeg har selvmordstanker 24/7 og en svær klump i magen etter at intime bilder av meg ble delt på nettet.
Jeg har prøvd alt jeg kan å fjerne de men det dukker alltid opp igjen, jeg får meldinger fra både norske og utenlandske folk på både instagram og facebook som enten spør om jeg er klar over at de ligger ute på nettet eller som kommenterer det… for eksempel: “Nice tits” osv… Jeg blir konstant minnet på det og klarer ikke å slutte å tenke på det.
Da jeg fikk vite om dette så hadde de allerede vært på nettet i over 1 år.
Noen hadde faktisk delt de på en pornonettside som heter xhamster eller noe sånn og det er så sykt ubehagelig å bare skrive dette.
Jeg har fått tilsendt link til flere telegram grupper som har et tonn med intime bilder av jenter der de rangerer de, gir tommel opp eller tommel ned.
Jeg føler at alle jeg ser eller får øyekontakt med har sett bildene og når jeg er utenfor de fire veggene hjemme så føler jeg meg naken uansett hvor mye klær jeg har på meg.
Jeg føler på så utrolig mye skam og jeg er ukomfortabel med alle rundt meg, jeg stoler ikke på noen og ikke en gang mine nærmeste.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget for det går jo ikke an å gjøre noe med det, men deler de likevel.
jeg går til psykolog og har gjort det i over 10 år nå av andre grunner (tidligere diagnosert med bipolar 2, BPD og nå med scizoaffektiv lidelse) Men det med disse bildene kom i tillegg og hjalp ikke akkurat så mye…
Jeg har faktisk ikke sagt det til psykologen min, fordi jeg 1. ikke stoler på han og 2. føler meg ukomfortabel siden han er mann og jeg klarer ikke å tenke at han ikke har sett meg naken, hvem vet? kanskje han har det???
Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker å ha det sånn som dette, det vil jo aldri forsvinne det eneste som kan forsvinne er meg og da slipper jeg alt dette
Jeg ville ha kuttet ut sosiale medier. Tiden vil begrave disse bildene du nevner. I tillegg vil det være de aller færreste som har sett bilder av deg. Og psykologen har garantert ikke gjort det.
Det er en del av historien du ikke forteller her, og det er hvordan bildene havnet på nett i utgangspunktet. Noen må jo ha tatt disse bildene? Er det ikke noen måte du kan ansvarliggjøre vedkommende?
Jo! Jeg var 14-15 den gangen og jeg var ung og dum, sendte de til en som jeg hadde bygget opp tillit til og som jeg var så glad i men som viste seg å være en mann i 40-50 årene som brukte en annen sine bilder til å lure meg
Virkelig oppløftende svar ovenfor her🤦🏼
Jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjon om hvordan du faktisk har det, alt jeg får gjort er å tenkt hvordan det hadde vært om mine bilder ble spredd, og det gir meg en ekkel følelse…
Men som første svaret her skrev, så vil nok færrest ha sett de bildene, og i tillegg den følelsen du har når du er ute offentlig og blir møtt med blikk er nok bare helt vanlige blikk.
Første punktet, som kan bli sett på som første skritt og første seier er nok å åpne seg opp til personen du allerede er åpen for, altså psykologen. Les dette med litt humor; han kommer aldri til å si det om han har sett de 🤷🏼♂️ Men det du kan tenke deg er at han er der for å hjelpe deg på veien din videre, og han vil uansett gjøre det han kan :)
Har svart en annen på det også i en annen tråd er å ta eierskap i det. Vi er alle skapt forskjellig, menn tyr ofte til internettet for å se en bedre versjon av kvinnekroppen enn de ser hjemme/jobben o.l., men søket for menn er nok alltid der. Ikke meningen å generalisere menn, men menn er majoriteten av dette.
Du har din kropp og jeg synes du skal være stolt av den! Uansett hva du føler er feil, forsøk å tenk at det kunne vært dårligere stelt uansett.
En skam rundt det er en naturlig følelse, men det er det å jobbe seg gjennom situasjonen der og da som er de små seierene man trenger for å mestre det :) Jeg har virkelig trua på at dette er noe du overvinner og tar eierskap i, ikke være flau over - for du ble lurt i ung alder. Om ikke de nærmeste kan være støtte for deg, så synes jeg du skal finne en som kan enkelt lytte, men husk også at det er forskjell på å «høre» og å «forstå». Det finnes folk i like situasjoner der ute, som har overvunnet dette og jeg VET at du klarer det! Du var sterk nok til å gå til psykolog, du var sterk nok til å skrive dette innlegget og du klarer dette og👏🏻