Er det noen her som har erfaringer med det eller som vet om gode steder å finne kunnskap om det?
Det jeg har funnet til nå, gjelder bare barn, og ikke noe om hva som skjer med disse barna hvis de ikke får hjelp med det, eller noe om voksne som har det problemet.
Var ikke så veldig krevende å finne noe ihvertfall.
Jeg bare fant frem…har ikke lest igjennom og sjekket ut, men det er sikkert et fint sted å starte. Google er alltid din venn 😉
Takk, av og til har man lyst å få hjelp av andre til å finne frem til ;)
Jeg fant det forresten også i den boka jeg leste om barn med selektiv mutisme, lenken til foreningen :)
Det var lite for voksne der også, mest for barn. Står bare at det finnes foreninger, men ikke hvor, og tips for hva man kan gjøre på arbeidsplassen, pluss to andre artikler. Denne foreningen jobber virker det som, for unge og ungdom.
Jeg kan da spørre DPS om det.
Hvis noen andre har noe mer kunnskap om dette, gi meg gjerne beskjed :)
Ok. Jeg leste ikke noe særlig, men jeg fikk opp mye annet når jeg søkte på selektiv mutisme voksne på google. Tenkte at en slik forening ville ha svar på det meste, men jeg forstår at det ikke var tilfelle.
Sorry for det, men du fikk ihvertfall noen andre til å gi deg et svar da 😁
Dps burde kunne ha noen svar til deg. Det samme burde siden jeg links til kunne ha hvis du sender mail eller noe med forespørsel om det du lurer på 😁
Takk uansett for hjelpen :)
Det er vel litt sånn at når man innser noe sånt, så ønsker man egentlig veldig gjerne å høre om andre folk som opplever noe av det samme, og gjerne om hvordan man kommer seg igjennom det. Det var da tips der til voksne og en historie til en. Pluss at tipsene man gir til folk rundt barn som strever med dette, er jo egentlig det man som voksen også trenger. At det viktigste er hvis folk gjør en trygg, ikke behandler deg annerledes og ikke gjør sånn stor deal ut av det - men det er jo gjerne det de gjør. At de syns det er helt uforståelig at man kan syns noen ting er helt umulig. Det er jo mange som syns ting er skumle, og som har en eller annen grad av sosial angst, men dette er verre er det, verre enn bare å være nervøs og redd, for det er som man bare ikke greier. Og så blir folk irritert over det eller tolker en feil, og man greier jo heller ikke å forklare eller å stå opp for en selv, og at det er som om det man skriver ikke teller på samme måte som når man sier noe til folk.
Man trenger da å bli utfordret på det, men i trygge omgivelser. Jeg har kommet meg kommet meg over at det er umulig for meg i flere sammenhenger å snakke, at jeg greier det nå, selv om jeg kan være veldig nervøs. Men det er fortsatt sammenhenger hvor jeg ikke greier å snakke. Kan også fysisk miste stemmen, eller at jeg bare ikke greier det. Satt en gang 40 minutter hos en psykolog og prøvde å få ordene ut, uten å greie det. Jeg greide da til slutt, men ikke sånn at jeg snakket “vanlig” på en måte.
Og med andre så er det sånn at hvis jeg ikke snakker, så bare gir de meg opp og går, eller ikke gidder å prøve å ha med meg å gjøre, og da får jeg jo heller ikke den opplevelsen av å greie det. At det da bare blir enda en gang da jeg ikke greide det.
Jeg tror det er best for meg når jeg kan kommunisere med folk skriftlig også, at jeg kommuniserer med dem skriftlig og de ikke gjør så mye ut av det, så greier jeg nå også å snakke med dem når jeg ser dem. At vi da allerede har en dialog gående på en måte. Men tidligere greide jeg ikke å snakke om de samme tingene med venninner, som jeg skrev til dem om, så det har forandret seg.