slitt med selvmordstanker lenge. Jeg forstår ikke hvordan folk får seg selv til å våkne hver dag og jobbe mot noe. Jeg har ingen drømmer eller motivasjon til å jobbe mot et mål, føler at jeg henger så langt bak. Noen andre?
Kjenner meg igjen i dette ja. Dessverre tror jeg også at dagens samfunn har blitt noe ødeleggende. Det kan virke som om man alltid må ha noe å jobbe mot, et mål å strekke seg etter. Dette målet virker som at skal være nærmest uoppnåelig for at man kan imponere mest ved å nå det. Alt for å bli en bedre versjon av seg selv.
SOME, og media/TV bidrar godt til dette jaget. Se på programmer som “16 ukers helvete” og “kompani Lauritzen”. De jager etter store mål.
Noen ganger tror jeg det må være nok og akseptabelt å ikke ha noe særlig mål eller motivasjon. Det er også helt greit å miste motivasjon i perioder.
Det kommer da an på hvilke “hull” man kommer inn i på SOME og hva man selv ser på tv. Selv får jeg opp mange folk som sier det motsatte på SOME, så det går an å finne gode ting der og god motivasjon, som ikke handler om å jobbe mot et mål, men heller å finne måter å leve på som er gode for en selv, og som ikke handler om at man skal så mye, men heller gi seg selv det man trenger.
Problemet er vel kanskje at de som mener man må ha et mål å jobbe mot, er de som snakker høyest og kanskje også får ta stor plass. Men vi trenger folk som mener noe annet enn dem, og det er mange som gjør det også. Som ikke har lyst å være med på dette jaget av å måtte alt mulig. Selv er jeg også sånn, jeg har heller lyst å få lov til å glede meg over de små tingene i livet, og få lov til å ha det rolig og trygt, heller enn å måtte alt mulig eller å ha et mål å jobbe mot. Før trodde jeg det også, at jeg trengte å ha det, men jeg har det så mye bedre etter at jeg sluttet å tenke slik, og heller bare prøver å gjøre det som er best for meg her og nå. Man vet jo aldri hva som vil skje fremover uansett.
Og hvis man har noen ønsker eller drømmer så er det fint, men jeg tror at man har det best, hvis man greier å være mest mulig i øyeblikket, og ha ro i det, og gjøre gode ting som en selv i det. Og jeg tror også at verden hadde tjent på om folk hadde gitt seg selv dette mer, enn at de skal måtte jage et eller annet mål. For folk som har ro og trygghet i seg selv, vil også vi ro og trygghet til andre, er min tanke.