Føler meg alene i dette, noen andre som kan relatere til det?
Hei,
Du er ikke alene med å føle deg deprimert. Uten at du har skrevet noe mer som er bakenforliggende til depresjonen din. Det underbygger av andre ting som du er påvirket av over tid, bevisst og underbevisst.
Har du oppsøkt noen form for videre hjelp?
Min samboer hadde selektiv mutisme som ung, og det preger henne og vårt forhold (negative) den dag i dag.
Hvordan er det for deg? Har du merket noe til hvordan du oppfattes av andre?
Så hennes barndomsproblemer fortsetter for henne og dere i voksen alder.
Har dere jobbet noe med å akseptere dette for dere, siden du skriver det plager henne og deres forhold.
Har dere henne eller bearbeidet dette? For deres egen del.
Og kan det være noen andre bakenforliggende årsaker.
Ja det har jeg, men jeg har prøvd å ikke ta det totalt innover meg. Har også fått høre hva andre har sagt om meg i voksen alder.
Jeg kjenner lite til hvordan det er i hverdagen for en som har selektiv mutisme, men jeg merker på henne at hun sjelden kommer med meningen sin. Slik er det også for meg, fordi jeg er konfliktsky av natur og liker ikke involvere meg i diskusjoner jeg synes er unyttige; resultatet er at jeg ikke sier noenting, eller nøyer meg med å gi unnvikende svar, akkurat som henne.
Personlig liker jeg at noen mennesker foretrekker å være stille kontra prate hull i hodet på de rundt seg. :P
Jeg blir oppfattet som en frekk person av å ikke snakke
Her har dere begge en jobb å ta tak i dere, for at dere kan få det bedre sammen i forholdet. Har dere vært sammen lenge?
Konfliktsky kan være bra egenskap, men ikke trekke deg helt unna om du har en mening. Det viktigste for dere er at du ikke svarer unnvikende. Imøtekom samboeren sin der du kan møte hennes.
Har dere mye konflikter?