Ja jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, Men for å gjøre en lang historie kort, så siden 8 klasse på grunnskolen har det vært en gutt som hele tiden har sagt ting til meg som "jeg vil pule med deg, jeg vil stikke inn i deg, når jeg runker så tenker jeg på deg osv i over 4 år nå. I tillegg har han kommet med trusler som “jeg vil drepe katta di”. Også har han tatt meg på låret og jeg har flere ganger prøvd å be han om å stoppe, vennene mine og lærerne men han ville ikke høre. Til slutt ble jeg så redd han at jeg ikke lengre kunne gå i gangene alene for jeg var redd for å treffe på han, i tillegg til at jeg alltid så over skulderen for å se at det ikke var han som kom, for under en periode drev han og fulgte etter meg og ser på meg hele tiden. Derfor de siste månedene føler jeg ikke har gjort noe annet enn å gråte. til slutt tilkalte vi politiet inn i bildet for å få han til å innse alvoret, og da ønsket han et møte med meg, noe jeg ved nærmere ettertanke sa ja til. men under møte var han veldig respektløs og brøt nærmest alle reglene som skulle holdes, i tillegg så prøvde han å prate seg unna med at han aldri hadde sagt eller gjort de tingene han gjorde noe som endte med at jeg og lærerne måtte beskrive hver hendelse så detaljerikt som mulig, som gjorde at det ble stille fra hans side. Og når han skulle be meg om unnskyld så jeg han ikke mente det for han hadde det latterfulle samtidig det seksuelle sultet øynene som forklarte alt. I dag rappet jeg på avslutningen og da hørte jeg fra medelever og voksne at han oppførte seg veldig respektløs under min økt, så jeg føler ikke det er det siste jeg har sett fra han.
Slik du beskriver situasjonen så har du allerede vunnet, og han har tapt. Ser du det ikke selv?
Jo det er jo selvfølgelg det jeg håper. Men han har bedt meg om unnskylding før, som endte med at to måneder etterpå begynte han igjen. Derfor sitter jeg med angst for at han skal begynne igjen, selv om jeg ikke har noe å være redd for siden retten er på min side, men ettersom at dette har sittet så dypt innpå meg i 4 år tror jeg det kommer til å ta en stund før angsten slipper taket.
La helsepersonell ta seg av angsten, og la barnevernet ta seg av idioten og foreldrene hans.