Savne noen man ikke burde/Fake besteveninne

Ensomhet
1

Hei
Jeg er ei jente i tenåra. Jeg har nettopp mistet min bestevennine. Eller, jo er fortsatt i live, så ikke bekymre dere for det. Men jeg har mistet vennskapet vårt.

Ho er to år yngere enn meg, og vi ble kjent for noen år siden, da jeg byttet skole. Jeg hadde en del venner i klassen min også i starten. Men når vi starta på ungdomsskolen.. da endret alt seg. Jeg hadde mistet meste kontakten med de gamle vennene fra der jeg bodde før. Jeg mistet alle vennene mine i klassen min. De hadde ett eller annet imot meg, jeg vet fortsatt ikke hva. De baksnakka meg, så fort de ikke så meg. Jeg ble fulstendig utestengt. Dette var verst i niende. For i 8. hadde jeg fortsatt noen.

Og ja, tilbake til besteveninna mi. Da jeg startet på ungdomsskolen, ble jo ho igjen på barneskolen. Så jeg ble helt alene på skolen. Jeg hadde ingen.

Ettersom at folk baksnakka meg, så hørte jeg masse stygge ting om meg. Å jeg fikk mye angst i meg. Jeg har sosial angst, presentasjons angst. Jeg er en perfeksjonist. Jeg mistenker at jeg har ocd.

Også, når jeg gikk i niende og besteveninna mi i sjuende, så starta ei ny jente i klassen hennes. De to ble bestevenner. Og jeg følte meg umiddelbart utenfor. Fordi, de gikk i samme klasse, og de hadde blitt mye fortere close enn det vi hadde. De var mye mer sammen.

Jeg var med de, utenfor skolen, men ho nye likte ikke å være i trioer, så ho var mer med ho andre. (Ho har blitt utestengt i en trio før). Jeg liker trioer, for jeg har vært i flere trioer som har fungert. Men det endte opp med at jeg ble utestengt. Selv om jeg og ho nye ble veldig gode venner.

Når jeg begynte i 10, og de i 8, skulle alt bli bedre. Jeg kunne være med de på skolen. Vi hadde også fått to til i gjengen, to gutter. Jeg begynner å legge merke til at besteveninna mi ikke liker meg. Fordi ho vil aldri finne på ting lenger, selv om ho kan. Ho forteller meg aldri no lenger.

Senere finner vi ut at ho har jugd oss rett opp i trynet (oss i gjengen. Kommer ikke til å si hva ho jugde om). Det er ikke om hva ho jugde om, det er bare at ho jugde. Og ho har tidligere sagt at ho ikke stoler på oss. Men det burde være motsatt. Vi fant ut at ho har jugd til oss om mange ting. Også at ho har baksnakka meg, og han ene gutten.

Liksom, jeg trodde vi var bestevenner. Jeg skjønte jo at det var noe, men fortsatt..

Ho vet ikke at jeg vet om alle løgnene, og at ho har baksnakka meg. Jeg tilgir folk for fort, så jeg har bare ungått ho fullstendig.

Men jeg savner ho. Jeg savner oss, gamle oss. Jeg vet jeg ikke burde, fordi ho er fake, men det er som å miste en del av meg. Ho var den som gjorde at jeg ville på skolen. Men også den som gjorde at jeg ikke ville.

Nå som jeg starter på videregående, slipper jeg hvertfall å se ho.. men samtidig er jeg redd for å ikke få nye venner. Det er mye større skole enn jeg er vant til.. hvis jeg blir alene der.. da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre..

2

Det du beskriver her er typiske ungdomsproblemer. Å lære seg å håndtere slike situasjoner er en del av prosessen med å bli en voksen, selvstendig og psykisk robust person. Når du nå skal begynne på videregående, kan du velge en annen strategi enn den du hittil har brukt for å finne venner. Det er helt tilfeldig hvem du kommer til å gå på skole sammen med, og tilfeldigheter er ikke et godt utgangspunkt for å finne folk som faktisk setter pris på deg som person. Bruk andre arenaer enn skolen for å være sosial og bygge deg opp en vennekrets, og konsentrér deg om skolearbeidet når du er på skolen. Gode venner utenfor skolen - gjerne noen som er litt eldre og skarpere i kantene enn deg selv - kan hjelpe deg med å håndtere eventuelle konflikter med folk på skolen uten å måtte ta “sosiale hensyn”.

3

Ja, men man klarer ikkevå lære på skolen hvis man ikke har det bra. For at man skal ha det bra må man i det minste ha en god venn. Og siden den videregående jeg antageligvis skal gå på er en time unna der jeg bor, får jeg nesten aldri tid til å se de få vennene jeg har, som fortsatt går på ungdomsskolen. Jeg sliter nok som det er på skolen, jeg klarer ikke flere år uten venner. Jeg klarer ikke være mer alene. Hvis jeg kommer inn på første skole valget mitt, vet jeg at det antageligvis går bra, fordi jeg kjenner flere andre som også antageligvis skal gå der. Men hvis jeg kommer inn på en annen skole, eller hvis de jeg kjenner ikke kommer inn på den skolen..

4

Nå svarer du ikke som en voksen, men som et barn. Da engasjerer jeg meg ikke mer i dette.

5

Kanskje fordi jeg er ett barn?! Men nei jeg svarer verken som ett barn eller en voksen. Jeg svarer som en person. En person som har blitt mobbet på en av de verste måtene. En person med følser. En person som ikke har klart å konsentrere seg på skolen, fordi mobbinga har tatt for stor plass. En person som ikke har noen å snakke med. En person som har sett karakterene bli dårligere og dårligere, selv om man prøver. En som ikke klarer å sove om natten, men som heller ikke klarer å stå opp på morran. En person som har gjort mye skade mot seg selv. En person som ikke hadde vært her viss det ikke hadde vært for den så jalte besteveninnen. Men nei, ho var fake, hele jævla tia. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Fordi ho ødla alt for meg. Å fordi jeg mista det som betyr mest for meg. Når jeg var yngere ville jeg alltid flytte tilbake til der jeg bodde før, gå på videregående der. Men jeg har jo ingen venner der lenger. De har fått nye venner, gått videre. Jeg hører ikke til der lenger. Jeg hører ikke til noe sted. Men greit. Tenk hva du vil. Sefølgelig, man skal ikke høre på unge, fordi de er jo bare barn. Jeg bryr meg ikke så mye lenger.

6

Du har noen å snakke med, og det er de ansatte på skolen og andre voksenpersoner som har som jobb å hjelpe deg med slike problemer. Jeg bruker ikke mer tid på dette.

7

Nå skal jeg fortelle deg noe. Jeg har gått på en liten dritt skole i gokk. Lærerne er dritt. Jeg snakket med både helsesøster, lærere og foreldrene mine om dette. For første gang i 8. klasse, og flere ganger i 9. klasse. Gjett hva som skjedde, ingenting fuckings ting!! Det er ikke sånn at Lærerne eller helsesøster kan endre hvordan folk oppfører seg. Tenårings jenter er skikkelig bitcher. Og man kan ikke bare endre dem og personligheten deres. Du tror jeg ikke har prøvd å få hjelp? Jeg prøvde så mange ganger. Nå syns jeg det er du som oppfører deg som ett barn. DU vet ikke hvordan min skole er, hvordan Lærerne er, hvordan livet MITT er. Hvis du skal komme å bare slenge dritt, som du ikke vet noe om, da trenger du ikke skrive i det heletatt. Jeg skrev her, for å kanskje kunne skrive med noen som forsto, men det gjør tydeligvis ikke du.

8

Jeg ga deg et svar for å bidra til å løse problemene du beskriver, ikke for å “forstå” dem. Hvis du ikke er interessert i svaret mitt, trenger du heller ikke respondere på det.

9

Okei, unnskyld meg da. Min feil. Men du ga meg ikke ett svar for å løse problemene mine heller. Men greit. Ikke svar, takk. Orker ikke.

10

Hei, vondt å lese hva du har gått igjennom. Det er ikke bare ungdomsproblemer, det er ekte vansker som skal bli sett og tatt like seriøst som alle andre type problemer.

Du har helt rett i at de fleste trenger å trives på skolen for å klare å fokusere og jobbe med fagene. Det er ikke lett i det hele hvis man gruer seg til neste dag på skolen.

Du skriver ikke på en barnslig måte, uansett om du hadde gjort det så er du et barn. Å det har du full rett til å være.

Jeg går i 3vgs nå etter sommerferien. Hvis du skulle ønske, er jeg her for deg om du trenger å snakke/chatte.

En ting jeg vil si, du har kanskje hørt ført men når du søker på videregående så velger du linjer som virker interessante for deg. Det er faktisk mer sannsynlig at du møter personer som ligner mer deg selv. Dere har alle valgt noe dere har til felles. Selvfølgelig er det ikke alle du vil bli kjempe god venn med men sjansen for å finne «dine» folk er større en på ungdomsskolen vil jeg si.

Prøv å ikke overtenk. Etter sommerferien kan du være hvem som helst. Ingen kjenner deg! Det er en mulighet for en helt ny start. Kanskje det faktisk er hva du trenger. Snakk med folk, vær tilgjengelig og tilstede så kommer du mye lenger en du sku tro. Nervene er der for alle, alle vil være nervøse de første dagene på skolen. Du er ikke så alene som det føles. Som sagt, jeg er tilgjengelig for deg. Jeg er en jente btw <33

11

Tusen takk! Dette hjalp <33