Jeg vil bare kaste meg inn i det at du virker reflektert og at du har mye å komme meg, og at det går fint her for folk å snakke med deg.
Jeg skjønner at det ikke var et bra forhold du var inn i, men nå som du er ute av det, så har du muligheten til å bygge deg opp igjen, selv om jeg forstår at det virker veldig hardt for deg og at du føler du ikke har noen å støtte deg til.
For meg har det å lære om traumer og lære meg teknikker om hvordan jeg skal greie å kjenne mer på gode ting, og greie å stå mer i vonde følelser, vært veldig viktig for meg og hjulpet meg. Og om mindfulness og medfølelse. Du trenger ikke noen andre for å kunne lære eller drive med det. Det reddet meg, føler jeg, å finne ut om det. At det handler om å finne små gleder, begynne i det små, og prøve å jobbe seg oppover, istedenfor å løse det store og vonde - som jeg trodde først at jeg skulle måtte, og kastet bort 20 år på å prøve på. Og det fine er at alle disse små gledene og sånn, er ting man kan gi seg selv, man trenger ikke andre for å gjøre det.
Jeg kan ikke love at man får alt man ønsker og lengter etter på den måten, jeg er ikke helt der selv ennå, men jeg har stadig fått det bedre og bedre, og jeg har fått mer og mer ting jeg ønska meg. Blant annet har jeg i høst igjen greid å begynne på den aktivitet med andre, som jeg ikke hadde gjort på 20 år, som jeg hadde blitt skremt bort pga. noen veldig dårlige opplevelser, folk som behandla meg dårlig, jeg som ikke visste hvordan jeg skulle gjøre ting, og som fikk meg til å tenke så fryktelig dårlig om meg selv. Så jeg vet det går an. Men jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg da hva jeg trengte, at jeg for 20 år siden hadde lært om traumer og dette med mindfulness og medfølelse. Og dette prøver jeg å gi videre til andre, slik at dere/de forhåpentligvis ikke skal trenge måtte lete i mange år for å finne noe som hjelper.
Om det bare hjelper litt, så hjelper det.
Kanskje du kan ha som ønske at du skal føle deg trygg nok på at du kan ta vare på en hund? At det kan være et sted for deg å begynne? Jeg forstår det hvis du ikke føler deg der ennå, men det et overkommelig mål tenker jeg, noe å bygge deg selv opp mot.
Jeg hadde en del på hjertet, og jeg håper ikke det blir for slitsomt å lese. Gjør gode ting for deg selv :) Unn deg noe godt, og gode pauser fra disse tankene. Jeg syns du egentlig er på en bra vei mot å prøve å finne noe som kan hjelpe, selv om du har opplevd at det er ting som ikke hjelper, men du tar ikke skylda selv for det, du forstår at det er andre som ikke er de “riktige” for deg, og det syns jeg er et veldig bra tegn. Og slik du skriver her, at folk blir engasjert i en samtale med deg. Det er også er godt tegn. Selv om du kanskje ikke føler det slik, så virker det som du har en god del egne ressurser som jeg håper du vil fortsette å bruke til å prøve å få det bedre selv.
Psykologen min prøvde å få meg til å huske gode ting med det å være alene - å se det. Er det ting du kan kjenne på er bedre nå enn da du var i det forholdet som tydeligvis ikke var bra for deg?
Jeg ønsker deg mest mulig godt:)