I det siste har mye skjedd rundt der jeg bor. Først koen måneder siden tok en gutt livet av seg som bor noen timer unna. Jeg kjennte han ikke. Så tok en til gutt livet av seg i påska. Han var ett år eldre enn meg og vk har gått på samme skole nesten hele livet. Jeg kjennte ikke han så godt heller, men jeg har visst hvem han var siden vi gikk i barnehage sammen.
Og nå sprer det seg nesten som en pandemi i området jeg bor. Jeg vet om en som forsøkte å ta livet av seg noen uker siden, men havnet heller på sykehus i tre dager. Hun kjennte jeg ganske godt, men vi er ikke direkte venner så jeg fikk ikke vite det før idag. Og denne uken var det to som prøvde å ta livet sitt. En jeg ikke vet hvem er og en jeg kjenner gjennom flere folk og kilder.
Og det er bare så sinnsykt mye. Og jeg er livredd for hvem som er neste. Først var det npen jeg ikke visste hvem var, og så har det eskalert til folk jeg har ganske nære relasjoner til. Dette er ikke noe som er vanelig at skjer der jeg bor, og jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva vis den neste faktisk er npen jeg er venn med eller kjenner godt? Hva hvis de klarer det? Hva hvis “pandemien” fortsetter å spre seg blandt ungdommen hær?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om egentlig. Men jeg bare ville få dette ut, fordi jeg er så sykt usikker å redd for alt som skjer for tiden. Jeg føler meg fanget i plassen jeg bor der det skjer så mye fælt og alt jeg vil er bare å komme meg vekk så jeg slepper å bekymre meg pver alt dette. Men det er så håpløst
Hvis noen vil ta sitt eget liv så er det deres eget valg og ansvar, og ikke noe du kan eller skal hindre . Pass heller på deg selv og vær en positiv kraft i ditt miljø og nabolag.
Skjønner at dette går inn på deg. Jeg tenker at du er et fint menneske som bryr deg om andre, og det er veldig bra. Skjønnar også om du har frykt i deg.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men syns det er fint at du skriver om det her i alle fall. Selvmord er bare trist egentlig..