Jeg er konstant opptatt og jeg er sosial hele tiden for og unngå alle tankene inni i hodet. Sekundet jeg er alene føler jeg at jeg får panikk eller mister meg selv. Jeg vet ikke hva jeg får panikk av eller hva som gjør meg så stresset fordi jeg ikke lar meg selv føle følelsene jeg har inne i meg. Jeg er redd for og gå inn i en depressiv fase hvis jeg lar meg selv føle alt jeg føler, så da dytter jeg det heller vekk. Jeg vet at jeg må føle hva enn som er inne i hodet mitt en gang men jeg har rett og slett ikke tid til og gå inn i en så depressiv fase igjen. Jeg var ganske deprimert i vinter og da mistet jeg nesten alle venene mine og var som et vandrende lik i noen måneder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Og skaffe seg psykolog tar nok alt for langt tid og jeg har ingen andre jeg vill bry med problemene mine.