Jeg bare føler meg helt tom. Jeg har alltid hatt en venn hele livet, men hun forlot meg etter vi byttet skoler. Jeg har skolevenner, men på fritiden driter de i meg. I vinter 2023 ble jeg mobbet av hele trinnet mitt, og jeg drev med selvskading og hadde selvmordstanker. Jeg hadde det helt dritt til denne bestevennen min reddet meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg faller sakte ned i den gamle situasjonen og jeg har ikke bestevennen min til å redde meg denne gangen. På skolen driter jeg meg ut og ler masse med venner. Men jeg har aldri, aldri snakket med noen om hva som egentlig skjer med meg. Da mamma så at jeg hadde skjært meg selv, ble hun kjemperedd. Alle snakker om sine problemer til meg, og jeg hjelper alltid til og er ved deres side. Men jeg har ingen å fortelle til. Jeg føler meg helt håpløs. Alle har sin bestevenn, og jeg mistet min - det høres barnslig ut i den setningen men hun var virkelig alt for meg. Jeg må se hun hver dag på trening med hennes nye venner og det gjør så vondt. Jeg har jo skolevenner som sagt, men de har alle sin nummer 1 , de og. Jeg savner hun så mye, hun hørte alltid på problemene mine og lyttet, men nå har jeg ingen å vende meg til. Jeg faller sakte ned i samme depresjon som i fjor, og det dreper meg. Jeg sitter på et mørkt rom etter skolen hver dag og spiller for å unngå å tenke på hva jeg har blitt til uten å gråte. Jeg har ikke selvskadet på 6 uker nå, men lysten øker og øker, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan holde meg før det blir ille igjen. Iblant føler jeg at det er noe med meg. Hvorfor tar jeg så dumme valg? Alt jeg tenker på er at jeg skal få en god jobb og en lys framtid, men jeg… vet ikke. Det virker så usannsynlig. Jeg er så, så redd. Jeg vet ikke hva som skal skje med meg lengre. Etter ungdomsskolen, hvem skal jeg vende til? Jeg har ingen bortsett fra skolevenner. Jeg savner bestevennen min så mye, og jeg vil ha en unnskyldning for å snakke med hun. Jeg vil fortelle hun hvor mye jeg savner hun. Men jeg har allerede prøvd. Hun blokkerte meg og readet meg på Snapchat, og forlot meg for hennes nye venner - på den nye skolen. Jeg savner det gamle livet mitt -da vi var sammen hver dag, da det var oss mot verden. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke engang jeg kan tro på meg selv. Jeg faller tilbake i samme depresjon, og det gjør meg livredd. Hva om jeg gjør noe mot meg selv senere i livet? Hva hvis det ikke blir bedre? Vær så snill, hjelp.
Hvorfor mobber deg, tror du? Om du vil fortelle
Hvorfor gidder du dette? Det er ikke din jobb!
Jeg vet egentlig ikke, liksom alle jentene bare starta å hate på meg for ingen grunn som jeg vet i hvert fall
Ta det som en utfordring å lære deg å hate tilbake. De aller fleste feiger ut når man begynner å ta igjen med samme mynt!
Og samtidig så er du en de kommer til og åpner seg opp for når de trenger det?
Det er definitivt noe galt med meg også. En skal være bra sjuk for å føle seg helt feilfri på denne kloden.
Du tar valg som har en grunn, og de grunnene må du respektere uansett hva de er.
Jeg trakterer i mye du sier men vis det ikke er for privat har du å den gamle venninna de kranglet?
På en måte, ja. Liksom hun begynte på ny skole og fikk nye venner også en dag bare blokka hun meg.
Så rart. Jeg syntes du burde prøve å snakke med henne. Si hva du føler og at du savner henne. Enten så vil hun bli venner igjen og vis ikke så vet du at du prøvde